Utdrag fra omtale på bloggen min:
De første kapitlene av «Ulykke» er skoleeksempler på hvordan fange leseren. Skrevet med lekent overskudd, en fandenivoldsk, sær humor, testosteronholdig spenst og språklige krumspring som får meg til å smile i godstolen. Nå roer det seg riktignok etter hvert etter som dagliglivet i historien overtar. Men den språklige lekenheten er med hele veien igjennom.

Gjøran Engen "Ulykke"

Den tidligere krimreporteren i VG, Stig Toft, har tatt med seg kone og barn hjem til Brønnøysund hvor han prøver å etablere seg som frilans-journalist
Stig Toft har gått på tomgang siden han flyttet heim. Når et tre år gammelt lik med kulehull i hodet dukker opp midt i en nasjonalpark, vekkes nysgjerrigheten. Når folk begynner å dø rundt ham blir han tent. Han begynner å grave. Og altfor sent innser han hvilken fare han dermed utsetter seg selv og andre for.

Når det dukker opp ukjente forfattere, kan jeg ikke vente med å få lest boka. Med denne boka har forfatteren laget sin egen sjanger; naturkrim. Mye av handlingen er lagt til ut i naturen, istedet for i en by med mørke kjellere og bakgater. Plottet er byga opp rundt den tidligere krimjournalisten i VG, Stig Toft. Journalisten i ham vekkes da et tre år gammelt lik blir funnet. Flere lik dukker opp, og Stig finner sakte, men sikkert ut av ting og tang som ikke er som det skal være. Plottet inneholder korrupsjon og prissamarbeid om kontrakter i det offentlige angående veiutbygginger. Hvor langt er folk villige til å gå for å skjule sine spor? Romanen tegner fine personbeskrivelser av både onde og gode personer, og naturskildringene er så vakkert beskrevet at jeg føler at jeg går i fjellheimen mens jeg leser. Boka er lettlest, rett fram, og uten mange bisarre beskrivelser.
Forfatteren har selv bakgrunn som journalist, akkurat som hovedpersonen i boka, og handlingen er lagt til forfatterens hjemtrakter Helgeland og Brønnøysund. Litt krim fra enn annen arena enn jeg er vant til.
Dette var en positiv lese-opplevelse fra en ukjent forfatter, jeg leser gjerne mer fra ham, og anbefaler boka videre. Våg deg på en ukjent forfatter du også!
Boka er mottatt på PDF fil.
Terningkast 5-

En mann er på elgjakt i starten av boka. Han skal skyte et rådyr, men noe går feil. På bakgrunn av dette gjør mannen et valg. Journalist Stig Toft får snusen i saken. Når han begynner å grave i saken, vet han ikke hvilken fare han utsetter seg selv og de rundt han for.

Spennende bok. Jeg liker hovedpersonen Stig Toft, og håper at det kommer flere bøker med han senere.

Les hele omtalen her

Ulykke er en krimbok som ble utgitt av forfatteren selv i fjor, noe som er modig gjort. Å gå den veien helt selv, krever nok guts og jeg synes det er tøft at noen gjør det.

Uhell og ulykker skjer jo de fleste, men noen er kanskje mer ulykkesfugler enn andre?

Når man minst aner det ...
En mann er på jakt og er ikke klar over at det er noen andre i nærheten i ingenmannsland. Han skyter og tror det er et dyr, men ved nærmere undersøkelse, ser han til sin store forferdelse at han har skutt og drept en mann. Den skyldige er fristet til å varsle fra om ulykken og ta på seg all ansvar, men samtidig er han på et punkt i livet hvor han trives, og har lite lyst til å ødelegge det. Dermed bestemmer han seg for å gjemme liket et sikkert sted og skjule all spor. Men lik har jo en tends til å dukke opp igjen, før eller senere. Det skjer også i boka, tre år senere. Klarer man å spille uskyldig hele livet?

Man blir også kjent med Stig Toft som har vært journalist i VG, og har nå flyttet til hjemlige trakter, Brønnøysund. Det er ofte turbulent med kona Signe og ungestyr. Midt i alt dette prøver han å balansere hjemliv og arbeidsliv. Han får blod på tann da det endelig dukker opp noe å skrive om.

En av de bedre begynnelsene jeg har lest i det siste
Boka var meget spennende og intens de første tjue-tretti sidene. Det var interessant å lese fra den skyldiges perspektiv, panikken han følte og av og til, en slags ro. Kontrasten mellom skyldfølelse og tvil. Gjøre det rette eller redde seg selv. Resten av boka føltes nesten som å lese en helt annen bok. Engen har en kreativ fortellerstemme, men likevel, til tross for korte og hurtige kapitler, ble det noe tungt over det hele, spesielt midtpartiet, derfor tok det noe tid før man hev seg over boka hver gang man skulle lese videre.

Det er ingen tvil om at Engen brenner for det han gjør og har vilje av stål, Skjønner hvorfor andre likte Ulykke så godt, og ser boka har mange gode kvaliteter, så det er nok meg det er noe galt med. For jeg var nok ikke helt rett leser denne gang.

Fra min blogg: I Bokhylla