Omtale fra forlaget
Tove Janson er Mummitrollets mor og en av Finlands best kjente kunstnere. Denne rikt illustrerte biografien belyser hvor nært forbundet kunsten og livet var for Tove Jansson, og hvordan hun påvirket samfunnets verdier. Ikke først og fremst som en revolusjonær fanebærer, men gjennom egen levemåte og livsvalg.
Forlag Heinesen forlag
Utgivelsesår 2015
Format Heftet
ISBN13 9788281770393
EAN 9788281770393
Omtalt sted Finland
Omtalt person Tove Jansson
Språk Bokmål
Sider 304
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Stor og viktig bok om Mummitrollenes Mamma - som var så mye mer enn det også. En stor kunstner og et interessant menneske, et spennende liv. Anbefales!
Hadde gledd meg til å lesa denne, men så langt er eg oppgitt over språket i den norske omsettinga, puh! Krøkkete, rare samansettingar, når biblioteket åpnar att, skal eg låne den svenske og sjå om det blir betre..
Jeg har fått det bekreftet: det ligger mye i teksten og mellom linjene i Tove Jansson bøker om Mummidalen som er selvopplevd. En fortelling i fortellingen. Det fant jeg ut ved å lese Tuula Karjalainens biografi om multikunstneren Tove Jansson. En av de beste biografiene jeg har lest. Mer om hva jeg synes kan du lese i dette blogginnlegget
Dette er en god biografi om Tove Jansson. Jeg har akkurat lest endel bøker av henne, og var interessert i å lære mer om henne som menneske og forfatter.
Noen ganger kan biografier være tunge å lese. Denne er ikke tung å lese. Det er mange bilder, malerier og illustrasjoner som bryter opp og komplementerer teksten. Teksten er også godt typografisk organisert, med blant annet passelig skriftstørrelse, og avsnitt. Det sammen med et godt og levende språk gjør dette til en god bok. Kapitelene trenger heller ikke leses kronologisk, så en kan lese litt og litt av gangen.
Under lesningen ble jeg imponert over hvordan Jansson levde et selvstendig fritt liv i en tid hvor kvinner ofte ble begrenset av sterke forventninger om å gifte seg og ofre karrieren for familien. Hun hadde åpne forhold med sterke mannlige kunstnere uten å binde seg eller gi opp sin egen kunst. Hun hadde også forhold med kvinner, og levde den siste delen av livet i over 40 år sammen med en kvinne.
Dette er en god bok om en spennende forfatter med en intressant livshistorie! Her et et lengre innlegg om boken på bloggen min.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSent i november foregår om senhøsten. Det er en mørk og mystisk tid. Det er ennå ikke vinter. Det gamle er i ferd med å dø, og det nye er ennå ikke født. November i finsk mytologi er dødens måned; det finske navnet, marraskuu, betyr måneden til de døde eller til det som snart skal dø.
Alle menn rangler og er kamerater som aldri lar hverandre i stikken. En kamerat kan si forferdelige ting, men neste dag er alt glemt. En kamerat tilgir ikke, han bare glemmer, og en kvinne tilgir alt, men glemmer aldri.
«Forfattere blir ofte spurt om hvem de skriver for. Bo Carpelan spurte også Tove Jansson om dette i 1964, og hun svarte at det var for seg selv, ikke så mye for barn, i alle fall ikke først og fremst. «Men om fortellingene mine henvender seg til en spesiell type leser, er det trolig et nurk. Jeg mener dem som har vanskelig for å passe inn noen steder, dem som er utenfor og på grensen [...] Bortkomlingen. Det nurket som man selv har klart å flykte fra eller skjule.» Hun fortalte at nesten alle de talløse leserbrevene som var blitt sendt til henne, var nettopp fra nurk: redde, engstelige og ensomme barn. Mummileserne søker og finner trygghet og trøst i mummiverdenen. Tove har sagt at det å innramme glede og frykt er veien til ting som de voksne lett glemmer, som kontakten med de enkle tingene, følelsen av trygghet, skrekken som finnes overalt. Hun ville ikke utelukke noe som hørte til barnas verden, som det uforklarlige, det ømme og det grusomme: «I alle ærlige barnebøker tror jeg det finnes en skrekkopplevelse. Både engstelige og selvsikre barn trekkes mot den, og mot ødeleggelsen, ubevisst.Det farligste er mørkeredselen, trusselen uten navn. Men også den kan fungere bra som bakgrunn bak tryggheten og gi den mening og kontrastvirkning.»