Omtale fra forlaget
Signe er 30 år og har nettopp flyttet ut av byen med mann og barn. Det er like før jul, og de tre har for første gang planlagt å feire den for seg selv Men så kommer Signes foreldre på besøk. Tiden det tar er en roman der lyset ligger inni mørket, sommeren ligger inni vinteren, fortiden ligger inni nåtiden. Signe, 13 år, er inni Signe, 30 år. Tiden det tar forteller også fra denne 13-åringens liv i mørketidas Finnmark. En roman om det å fortelle, om tid, om hvordan våre livshistorier alltid er nåtid.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2012
Format E-bok
ISBN13 9788249510245
EAN 9788249510245
Serie Oktober ebok
Språk Bokmål
Sider 228
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Havmannprisen 2001
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vanskeleg barndom
Boka vert innleia med eit førjulsbesøk 30 år gamle Signe og hennar familie får av foreldra hennar. Dei ynskjer at dei skal feire jula saman. Når vi så får kjennskap til Signe sin barndom er det ikkje så vanskeleg å forstå at ho slett ikkje vil feire jul saman med foreldra sine....
Signe,13 år, bror, mor og far bur i Finnmark. Mor og far har god utdanning, arbeider med menneske som treng hjelp og omsorg. Signe og broren prøver å vere så positive, så usynlege som mulig, fordi foreldra ikkje er i stand til å vere omsorgspersonar for sine eigne born.
Det er like før jul, og Signe gler seg til jul, jula skal vere fin, då skal huset dufte av kaker, julemat og det skal vere fint pynta......Redsla ho og broren kjenner på i den dysfunksjonelle familien er til å ta og føle på.
Dette var alt anna enn lysteleg stoff - rett deprimerande var det å lese om foreldre som har så lite innsikt i kva verknad deira strid og motsetningar har på borna. Endå meir deprimerande er det å tenkje på at slik kan det nok vere i mange familiar i dag.
Jula nærmer seg. Trettenårige Signe gleder seg og håper inderlig at foreldrene snakker rolig sammen. Det skjer ikke, og som lesere blir vi i stedet vitne til familiens sammenbrudd med en far som er formanende og voldelig. Likevel vil forfatteren ha det til at Signes sympati ligger hos faren, kanskje fordi han også virker snill og klok. Moren derimot har derimot en tendens til å trekke seg inn i sitt eget skall i likhet med den eldre broren. Ikke rart at Signe som 30-åring vil utdanne seg som psykolog, noe som likevel viser seg vanskelig.
I Ørstaviks nyere bøker skriver hun langt mer konsist og med større driv. Denne romanen virker dvelende i forhold, men omfatter både troverdige karakterer og gode beskrivelser av livet og landskapet i Finnmark vinter og sommer.
Hun pleide å be om tilgivelse hver kveld, også for alt hun ikke visste at hun hadde gjort, og tenkt, så var hun sikker på at hun fikk med det også.
Faren så på broren hele tiden. moren sa ikke noe, hun så på faren med de store, blå øynene, hun virket sint.
- Er vi en gruppe, spurte faren.
- Ja, sa broren, han måtte harke og sa Ja igjen med fastere stemme. Faren så på Signe.
- Ja, sa hun, fort og høyt og klart, hun smilte.
Faren så på moren, hun nikket svakt mens hun så inn i stearinlyset, det var som om hun tenkte på noe annet igjen.
- Er vi en gruppe, spurte faren moren en gang til, med hard, lav, nesten hviskende stemme. Signe skulle ønske at broren og moren hadde svart tydeligere og bedre med en gang.
- Ja, pappa, sa Signe igjen. - Det er klart vi er en gruppe.
Faren så bare på moren. Broren hadde øynene i boka igjen. Faren begynte å snakke om hva det vil si å være en gruppe, at en familie er en gruppe, og om hva ansvar er. Han tegnet flere figurer og tabeller på et papir, snudde det og viste, sa at det handlet om makt og sosiologi. Signe hørte at han prøvde å være rolig, men det var en kant i stemmen hans.
Faren så rett tilbake på moren, det var som om de sa ting til hverandre med øynene som ikke kom ut, som om de sendte skarpe ting fram og tilbake på tynne, sterke tråder.
504 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketDet er noen bøker som sitter deg lenge etter at du har lest dem, og som du tenker tilbake med en god følelse, så god følelse at du er usikker på om det er lurt å lese dem igjen.
Lista bærer nok preg av at jeg var ung på 80-tallet.
Her er skjønnlitteraturen som eg les i 2010. Grei måte å føre oversikt på!
Kjøpt mandag 25. mars 2013. De hadde to bord med fulle med bøker. De legger ut nye bøker når noen har kjøpt bøker og det er plass til flere nye. Da jeg pakke godt fikk jeg 34 bøker ned i denne standard plastposten fra Deichmanske bibliotek for 50 kr (det blir ca. kr 1,47 pr. bok): http://www.deichmanske-bibliotek.oslo.kommune.no/avdelinger_apningstider/stovner/
Dette er bøker som jeg har falt pladask for etter å lest hva de handlet om... Man vil bare lese det NO og lese det ut med en gang... Det rare er at mange av disse bøkene har jeg ikke valgt å lese selv om de er de jeg vil lese aller mest... Leser med andre ord bøker som virker bra. Men ikke på langt nær som disse. Det er blitt en lang liste etterhvert