Jeg oppdaget ikke Michael Connelly før i 2002. Ti år etter at han brakdebuterte med "The Black Echo". Det skjedde ganske tilfeldig; jeg så Clint Eastwoods filmatisering av den første Terry McCaleb-boka "Blood Work", yahooa filmen (dette var før man googlet) og oppdaget at manuset var adaptert fra en bok. Ikke overraskende ble boka bak filmen mitt første bekjentskap med forfatteren. Det ga mersmak, og ikke lenge etter leste jeg den ene Harry Bosch boka etter den andre.
Men jeg har ikke alltid vært fan Connellys arbeid. Det var f.eks. en periode i midten av 2000-tallet da jeg bevisst unngikk forfatterens bøker. Eller noen av bøkene hans, for å være presis. Mer konkret var det hans nye serie om advokaten Micky Haller som jeg i lang tid skydde som pesten. Ikke fordi jeg hadde hørt at de var dårlige, men rett og slett fordi jeg mente at han kastet bort tida på et sideprosjekt når han burde fokusere på det viktigste; skrive en ny Bosch-bok.
Connelly er ikke den eneste som har vært offer for denne barnslige, urasjonelle og selektive boikotten. Det har også en av mine andre favoritter, Robert Harris. Forfatteren bak «Fedreland», «Enigma», «Imperium» og «Lustrum». De to siste bøkene er første og andre bok i en triologi om Cicero, den romerske advokaten, senatoren, oratoren og statsmannen.
Å si at de er blant mine favoritt-bøker, vil være for mildt. De er også kilden til min frustrasjon med Harris. Fem år etter utgivelsen av «Lustrum» har Harris nemlig ennå ikke blitt ferdig med den tredje og siste boka i trilogien. I stedet skrev han og ga ut «Fryktindeksen», en finansthriller, i 2011. Det var ikke det jeg trengte. Så jeg bestemte meg for å gjøre det samme med den som jeg hadde hjort med Micky Haller-bøkene; ignorere den. Men så kom jeg til fornuft. Samme år kom «The Lincoln Lawyer» og vasket bort min motvilje mot Haller-bøkene.
Og nå har de en nesten like høy stjerne i boka mi som bøkene om min favorittetterforsker i krimsjangeren.
«The Brass Verdict», den andre boka om Haller, er bare nok et bevis på at Connelly er en av de mest suverene nålevende krimforfattere. Det kan høres ut som om jeg tar for mange forbehold, men det kommer bare av at jeg umulig kan velge en favoritt blant mine favoritter: Jeffery Deaver, Deon Meyer og Michael Connelly.
I 1992 er Jerry Vincent en ung og fremadstormende anklager i Los Angeles. En mann som tjener offentligheten. Men det er før han møter Micky Haller i retten. Som en offentlig forsvarer for en drapsanklaget langer, klarer Haller å finne det svake leddet som fører til at den anklagede blir kjent uskyldig. Tapet er bittert og betydelig nok til å få Vincent til å slutte i det offentlige og starte en privat praksis. Det fører også til at Vincent og Haller, mot alle odds, blir gode venner.
Femten år senere blir Jerry Vincent drept i garasjen i bygningen der han har kontoret sitt. Haller har nok med seg selv og vet det ikke. Ikke før en av byens dommere, en med et administrativt ansvar for domstolene, innkaller ham til et møte, informerer ham drapet og ber ham overta praksisen og klientene til Vincent.
Haller har av personlige grunner ikke praktisert yrket i et år. Han er derfor først ikke sikker på om han ønsker å gå tilbake til retten. Han vet ikke om han er mentalt likevektig nok til å gi klientene en representasjon som han kan stå inne for.
Når han likevel bestemmer seg for at han vil klatre opp på hesten igjen, er det ikke dommerens ord, oppmuntring og milde press som gjør utslaget. Derimot er det hans eget ønske om å ære vennen som motiverer ham til å samle troppene (ekskona Lorna, etterforskeren Cisco og klienten/sjåføren Patrick Henson) og gå til krig.
En av klientene dommeren vil at han skal prioritere, er filmmogulen Walter Elliot. Han er anklaget for å ha for å ha drept kona og hennes tyske elsker. Elliot bedyrer sin uskyld og påstår at han bare fant likene. Videre insisterer han på at Vincent forsikret ham om at han hadde en «magisk kule» som ville sikre en total seier i retten. Problemet er bare at verken Haller eller teamet hans finner denne magiske kulen. Kan den ha befunnet seg i den bærbare PC-en som lå i dokumentveska til Vincent og som morderen tok med seg? Det er en av deres antakelser. Men antakelser er ikke bevis.
Nå har de mindre enn to uker på å forberede seg til tiårets rettssak i Los Angeles, og enhver rust i maskineriet vil koste en mann hans frihet, og kanskje også hans liv.
Hvorfor du bør lese den
«The Brass Verdict» er åndeløst spennende, ofte morsom og alltid overraskende. Den er, som er så mange av Connellys bøker, fri for daukjøtt, har en helt som det er lett å sympatisere med og mange kvinnelige karakterer med bein i nesa.
Den eneste skuffelsen, finner sted på slutten av boka og underminerer noe av den bitre realismen i den juridiske verden som Haller selv anerkjenner minst to ganger i boka. Ellers er «The Brass Verdict» en fantastisk god krimbok.
Anbefales sterkt!
Knut Jantzen
Ajiniakra
