Bok nummer åtte i serien om politimannen Armand Gamache foregår for en gangs skyld ikke i landsbyen Three Pines, men i et kloster, som ligger gjemt i villmarken utenfor Quebec. Nesten ingen visste at klosteret eller ordenen som bor der eksisterte før de ga ut en CD med Gregoriansk sang for noen år tilbake. Fortsatt lever munkene isolert og ingen får slippe inn i klosteret, men en dag blir en av beboerne funnet drept og de blir tvunget til å slippe politiet inn for å etterforske. Gamache og Jean-Guy Beauvoir blir satt på saken.

Selv om dette er en krimbok der noe så grusomt som et drap har skjedd, vil jeg allikevel si at dette er en vakker bok. Beskrivelsene av klosterlivet, sangen og arbeidet som gjøres for at munkene skal kunne leve der, som for eksempel grønnsaksdyrking og dyrehold er skrevet på en slik måte at jeg får lyst til å flytte inn, om så bare for en kort periode for å få slippe unna vårt eget moderne mas og tjas. Dette går igjen i bøkene til Louise Penny, hun er en mester i å skape stemninger og formidler en varme jeg sjelden ser i denne typen bøker.

Som i de andre bøkene i serien blir man kjent med menneskers svakheter og hemmeligheter, både de som er mistenkt og politimennene har ting de vil skjule. Jeg liker at ingen blir beskrevet som perfekte eller ufeilbarlige.

Dette var en bok som bare kunne vart og vart for min del, jeg trives veldig godt i selskap med Armand Gamache og kompani. Måtte serien vare i mange bøker til.