"Og midt på natten våknet jeg.
Lamslått over tanken på at den eneste i verden som skal leve mitt liv er meg."

"Vi blir født ,fortsetter han ,lærer alt det nødvendige og bruker det i en tid.
Vi blir flinke, blir store og voksne og gamle.
Og akkurat når vi begynner å forstå noe, når vi holder på å få grepet om alt dette ...
( han slår ut med armene), akkurat da...skal vi ikke få bruke det lenger".

"Det bor flere millioner mennesker her, sier jeg, og jeg tviler på at alle har anledning til å gi kjærlighet til andre.
Følgelig er det mange som vender seg mot fuglene med sitt ømhetsbehov
( det franske brødet er det jo likevel bare å kaste etter et døgn )."

Jeg trodde at forelskelsen nå var like om hjørnet, at den ble mer og mer uunngåelig."

"Av og til lå vi bare og så på hverandre. Det kunne gå timer i fullstendig stillhet ,
og når en av oss omsider sa noe ,forsto vi som oftest at det ikke hadde vært nødvendig ,
at det hadde vært bedre hvis det var forblitt usagt".