Boken beskriver ganske godt opphavet til begrepet "Shangri-La", som jeg tror opptrådte for første gang her. Senere er det blitt et uttrykk for steder hvor ro og harmoni hersker, hvor ingen blir undertrykket og alle blir gamle, men ingen eldes. Jeg vil ikke røpe innholdet i boka, men dette er en klassiker.

Noen titler griper fast i meg, gir ikke slipp. Dette er titler som lever sitt eget liv, nærmest fristillet fra boken som bærer dens navn. De er diktverk i seg selv - og skaper sine egne bilder.

Her var det vanskelig å begrense seg; mange sterke titler meldte seg på. Listen er klart subjektiv, avspeiler mine preferanser.

Venter spent på forslag og synespunkter fra dere! Noen jeg har glemt? Noen som ikke skulle ha vært her?

NB - det er tittelen, ikke boken, som har gjort seg fortjent til en plass på denne listen.

Her har jeg et problem, skal jeg kommentere bøkene eller titlene? Hva mener dere?