Å fyttikatta! Paris gjør det igjen! Det ble så spennende etter hvert at jeg nesten ikke klarte å puste!

Finn treffer Layla og blir hodestups forelsket og de blir sammen, men på en ferietur forsvinner Layla sporløst fra bilen en mørk natt. Når Finn etter en stund kommer seg videre i livet blir han sammen med Laylas søster Ellen og han frir til henne og like etter dukker en matrushkadukke opp. Matrushkadukken har en betydning for Ellen, noe som skjedde mellom henne og Layla da de var barn. Finn begynner å lure på om Layla kan være i live, men slår tanken fra seg. Men så dukker det opp enda en dukke. Og en til. Og en til...

Spenningen bygges opp og som sagt ble det så spennende at jeg knapt klarte å puste og jeg var sikker på at jeg hadde gjettet løsningen, men det hadde jeg selvfølgelig ikke. Uansett så synes faktisk at min løsning var hakket bedre enn det som faktisk var løsningen på det hele for den synes jeg var temmelig usannsynlig...

B.A. Paris er mest kjent for sin debutbok Bak lukkede dører som ble utgitt i 2016, og er en av bøkene som var med i voldelig thrillere bølgen, som ble mer og mer populært med årene. Jeg liker noen av dem, men føler de blir for åpenbare og synes at Bak lukkede dører ble for platt og gjennomsiktig.

B.A. Paris er for meg som Ruth Ware. De er ingen favoritter, men noen ganger trenger man lett underholding.

Ta meg tilbake er B.A. Paris tredje bok som ble utgitt på norsk i fjor, og bøkene hennes er stort sett godt synlige. De får også svært blandede tilbakemeldinger.

Å leve i uvisshet
Denne thrilleren er om Finn og Layla som er på vei hjem til England etter en liten kjøretur i Frankrike. Men på vei hjem må Finn ta et lite stopp for å gjøre et ærend. På baksideteksten står det at de svinger innom en bensinstasjon, og når Finn kommer tilbake til bilen, er Layla borte. Men i innholdet stopper de innom en rasteplass når Layla forsvinner, og Finn kjører innom nærmeste bensinstasjon for å be om hjelp. Ikke meningen å være pirkete, altså ...

Tolv år senere er Layla fremdeles ikke funnet, og Finn har blitt sammen med søsteren hennes. De er to helt forskjellige personer, men sorg binder folk sammen. Finn blir mer reservert og holder hemmeligheter for hans daværende partner, Ellen, søsteren, når han får hint og spekulasjoner om at Layla muligens er i live. Er det noen som leker med ham, eller er hun virkelig i live? Og har han fremdeles mer følelser for henne enn Ellen?

Er mannen alltid den skyldige?
Ofte i forsvinningssaker og drapssaker, er det gjerne kjæresten/partneren/ektemannen som gjerne får skylden til det motsatte er bevisst. Er det sånn i denne thrilleren også? I denne boka blir Finn grillet, men slipper han unna? Og hvis han blir frikjent, er det lett for andre å dømme fremdeles. Folk som husker. Til tross for at det er trist når noen forsvinner, fikk jeg ingen medfølelse for Finn. Han virker egoistisk og noe småslu. Han virker også noe småkald mot Ellen av og til. Godt mulig fordi han må leve i uvisshet til hva som skjedde med Layla den natten hun forsvant.

Ta meg tilbake var ingen medrivende psykologisk thriller for min del. Snarere tungtrødd og på grensen til det kjedelige. Boka var heller ikke sjokkerende eller overraskende på noen måte. Det ble som man tenkte det ble. Likte skiftingen av perspektiv, men likevel manglet det dybde i karakterene. De ble ikke helt levende. Syntes heller ikke at selve saken var spesielt original eller avhengighetsskapende. En helt grei tidsfordriv, men ikke noe mer enn det.

Fra min blogg: I Bokhylla

Spennende!

Da Finn tilfeldigvis møter Layla blir de raskt et par. De drar på bilferie, og på vei hjem til England stopper de for et toalettbesøk. Layla blir i bilen, og da Finn kommer ut igjen - er hun sporløst borte. Dette er historien Finn forteller til politiet iallefall. Senere møter Finn søsteren til Layla, Ellen, og romantikk oppstår. Etterhvert planlegges det bryllup. Plutselig tror en gammel nabo at han har sett Layla, og mystiske små trefigurer dukker tilfeldig opp. Er det virkelig Layla som er tilbake?

Wow, enda en sånn bok på rappen etter den andre jeg leste. Få med deg denne i sommer!

Les hele omtalen her

Litt skuffa egentlig..

Lest i 2020