Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Tenåringen Freddi har sommerjobb på Continental Hotell der han blir kjent med den selvsikre og drevne Dorian fra England. Møtet bidrar til at Freddi etter hvert forlater det konforme forstadslivet for å følge drømmene sine om å bli noe, bety noe og skape noe. Han bryter med foreldre og venner og legger ut på en vanskelig og farefull ferd uten å vite hvor han skal. Musikken har en sentral plass i Freddis liv, og han trekkes mot rampelyset, men også mot destruktive krefter og rus på jakt etter inspirasjon og mening. Til tross for glimt av suksess fortsetter reisen hans ubønnhørlig i feil retning og han ender på et hospital i Paris der han forsøker å lappe sammen den siste rest av menneskelighet og anstendighet.
Omtale fra forlaget
Tenåringen Freddi har sommerjobb på Continental Hotell der han blir kjent med den selvsikre og drevne Dorian fra England. Møtet bidrar til at Freddi etter hvert forlater det konforme forstadslivet for å følge drømmene sine om å bli noe, bety noe og skape noe. Han bryter med foreldre og venner og legger ut på en vanskelig og farefull ferd uten å vite hvor han skal. Musikken har en sentral plass i Freddis liv, og han trekkes mot rampelyset, men også mot destruktive krefter og rus på jakt etter inspirasjon og mening. Til tross for glimt av suksess fortsetter reisen hans ubønnhørlig i feil retning og han ender på et hospital i Paris der han forsøker å lappe sammen den siste rest av menneskelighet og anstendighet.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788248905462
EAN 9788248905462
Omtalt tid 1960-1999
Språk Bokmål
Sider 409
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Godtebutikken, sa Klaus, frukt- og tobakksbutikken, sa mamma og pappa. Kiosken, sa de som ikke hadde peiling. En kiosk er jo ikke noen ordentlig butikk, i en kiosk står man utenfor og handler gjennom en luke. I fjerde klasse slåss jeg med en gutt i parallellklassen fordi han kalte det kiosk, men mamma sa etterpå at den klokeste alltid ga seg. Men det var i hvert fall ingen på Eikeli som kalte butikken for kiosk etter det.
Det var musikken som formet meg. Mer enn dikt og romaner, mer enn pamflettene og bladfillene, nyhetene og politikken, mer enn foreldre og skole, håpløse forelskelser og røvertokter med kamerater. Det var den jeg var fylt av hver gang jeg dro ut i verden for å finne spenning og lykke, og det var den jeg vendte tilbake til for å slikke sår eller feire en og annen seier.
Tanken på å bruke krefter på å løpe frivillig rundt inne i en lukket gymsal når verden utenfor skrek etter aktivitet, forekom meg uhyre dekadent.
Selv når jeg var lykkelig bedøvet som nå, kjente jeg den svake gløden inne i meg, den som var drømmen om å skape noe stort, den som holdt meg varm, men som også var opphav til rastløsheten, det som trakk meg mot alt som var vanskelig; mørke og trøbbel.