Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788202573164
EAN 9788202573164
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Torbjørn Lysebo Ekelund
Språk Bokmål
Sider 189
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Praktfull reise gjennom stiens historie , filosofi , refleksjon, rekreasjon . Forfatteren skriver mye om dette diktet , jeg lar det stå for seg selv.( boka leste jeg ut i 2020. )
The Road Not Taken
BY ROBERT FROST
Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;
Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,
And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.
I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketReisen har mistet sitt opprinnelige formål. Det er ikke lenger nødvendig for livsopprettholdelse, den har blitt et middel til atspredelse og rekreasjon. Vi setter oss på flyet i en verdensdel og går ut av flyet i en annen. Slik tilbakelegger vi enorme avstander, men det koster oss ingenting og vi har ingen kunnskap om stiene og landskapene som ligger bak skylaget, mange tusen meter under oss.
Det er ikke utvandring og innvandring som er naturstridig, men det motsatte
Det finnes nemlig flere måter å gå på.
Å gå er den praktiske varianten, vi går fra ett sted til et annet fordi vi har noe å utrette der, og selve gåingen er et middel for å komme fram. Gåeren tenker ikke på viktige ting, men lar tankene fly og finne sine egne veier.
Å rusle er lavterskelvarianten av å gå. Rusleren går sakte. Han har ikke noe bestemt mål med sin rusling, og han går sjelden langt. Den som rusler, tenker små, praktiske tanker og har ofte hendene på ryggen. Eldre mennesker rusler.
Å spasere er en utpreget borgerlig gåform som utføres av mennesker med høy klassebevissthet. Den som spaserer gjør det gjerne sammen med andre, mens de samtaler om politikk og andre viktige samfunnsanliggender. Spasering har ingenting med stier å gjøre, men passer best i urbane omgivelser og endre ofte med et kafébesøk.
Å vandre skiller seg fra å gå på tre viktige områder. For det første fordi vandring inneholder forventninger om en viss lengde, du vandrer ikke over til naboen for å låne sukker. For det andre fordi det å vandre innebærer at du tenker viktige tanker og tar inn landskapets estetiske kvaliteter underveis. For det tredje fordi vandring nesten alltid foregår på stier. Vandring var en typisk gåform, blant 1800-tallets romantiske poeter.