Nyheten om at det var krig kom på dem som julekvelden på kjerringa, for ingen hadde kunnet tenke seg det og ingen hadde ant det. Sant nok hadde gamle Dunja en halvannen ukes tid før det gjort kjent en drøm hun hadde hatt om at hønen hennes, Klasjka, hadde verpet en geitebukk med fire horn, men kjennere tolket synet harmløst; de resonnerte som så at i verste fall kunne det føre til regn. Men nå fikk det en helt annen betydning.

• Jeg hadde tenkt at du... - begynte han igjen, og plutselig plasserte han lerken med et bestemt smell på bordet foran Golubjev. - Vil du ha en støyt?
  

Formannen så på lerken og slikket seg om munnen. Så tittet han mistroisk på Tsjonkin.
- Mener du det på vennskap eller som bestikkelse?
- Som bestikkelse, - svarte Tronkin bekreftende.
- Da får det være det samme. Han skjøv lerken forsiktig tilbake til Tsjonkin.
- Da er det det samme for meg også, - sa Tsjonkin uten videre, tok lerken og reiste seg.
- Vent litt sa formannen urolig. - Sett at du har et ærend som vi kan ordne i en fei. Da kan vi drikke på vennskap og ikke som bestikkelse. Eller hva?

Det var ikke bare landsbyen Framsteg, men hele omegnen, som visste at Kuzma Gladysjev var en lærd mann. Om ikke annet viste det faktum at det på utedoet hans, som sto i kjøkkenhagen, var skrevet med store, svarte bokstaver "Water clozet", at Gladysjev tilhørte de lærde.

Ingen hendelse i livet gikk ham ubemerket forbi, men satte i gang de rareste tanker hos ham. Han kunne, for eksempel, få øye på noen kakerlakker på ovnen og undre seg på om det ikke var mulig å binde dem sammen og styre dem alle i én retning. Da ville man få en kraft så stor at den med fordel kunne utnyttes i landbruket.

Et folkemøte - det kalles det når mange folk samles og noen sier det de ikke tenker og andre tenker det de ikke sier.