Snø
en roman
av Maxence Fermine (forfatter) og Tom Lotherington (oversetter).
Dinamo forlag 2002 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Japanske Yuko Akita har to lidenskaper. Haiku og snø. Gjennom hele oppveksten forventes det at han skal velge enten å bli prest eller krigsmann. Slik alle menn i hans familie har valgt. Men stikk i strid med familiens ønsker velger han poesien. Han vil skrive dikt om snø. Men for å bli poet må han også mestre malerkunsten, musikken og kalligrafien. Og sist men ikke minst, kjærligheten. Dette er forfatterens debutroman.
Omtale fra forlaget
Snø er en vakker debutroman. En zen-fabel om kjærlighet og haiku. En poetisk fortelling hvor handlingen foregår i Japan. Boka har fått strålende kritikker i de land den er gitt ut.
Bokdetaljer
Forlag Dinamo forlag
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788280710192
EAN 9788280710192
Omtalt sted Japan
Språk Bokmål
Sider 95
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
4 7 3 1 1 0Bokomtaler
Yuko Akitas to lidenskaper i livet er Haiku-dikt og snø. Han trosser faren for å bli poet, og de inngår et kompromiss: hver vinter får han skrive 77 Haiku-dikt, og resten av tiden skal han bruke på andre ting.
Alle diktene hans handler bare om en ting: snø! Diktene er vakre, men totalt fargeløse. En dag Yuko er oppe i fjellene for å finne inspirasjon til diktene sine, kommer han over en nedfrosset, vakker kvinne. Han forelsker seg i henne, og klarer aldri å glemme denne kvinnen.
For å bli en fullmoden dikter, må Yuko beherske malekunst, musikk, kalligrafi og kjærligheten. Han reiser av gårde for å gå i lære hos mesteren Suseki, en blind mann som skal lære ham om fargene. Det viser seg etter hvert at den nedfrossete kvinnen er den gamle mannens store kjærlighet. Sammen legger de ut på en reise for å finne kvinnen.
Denne lille boka er ganske enkelt skjønn! Språket er poetisk og vakkert, og historien er som en fabel. Neste gang jeg leser denne boka, kommer jeg nettopp derfor til å velge lydbokutgaven!
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
katrine judit urkeSitater fra dette verket
Snøen har fem særlige trekk.
Den er hvit.
Den stilner naturen og hegner om den.
Den forandrer seg stadig.
Den er glatt.
Den blir til vann.
Fargen er ikke utenfor oss. Den er i oss. Det er bare lyset som er utenfor. Hva ser du?
Og det å skrive, danse, komponere, male - det er det samme som å elske.
Hva er poesi? spurte presten.
- Det er det uutsigelig gåtefulle, svarte Yuko.
En morgen kan det være lyden av vannkrukken som sprekker som får en dråpe poesi til å funkle, som vekker sjelen og gir den av sin skjønnhet. Da er det tid for å utsi det usigelige. Det er stunden for å reise av sted uten å røre seg. Det er tiden for å bli dikter.
Ikke forskjønne noe. Ikke snakke. Se og skrive. Med få ord. Sytten stavelser. En haiku.
Det skjer en morgen, man våkner. Det er tid for å trekke seg tilbake fra verden, for bedre å forundres over det som er.
En morgen tar man seg tid til å se seg selv leve.
Hvorfor? Fordi dikteren, den sanne dikter, behersker linedansen. Å dikte er å bevege seg fremover ord for ord på skjønnhetens line, på strengen i et dikt, tråden i et verk, tråden i en fortelling som nedtegnes på silke. Å dikte er å ta skritt for skritt, side etter side, langs bokens vei. Det vanskeligste er ikke å komme seg opp fra bakken og holde balansen på språkets line, med pennen som balansestang. Heller ikke det å fortsette rett frem, med flyktige svimmelhetsanfall ved et plutselig komma, eller foran et punktum som står der som et hinder. Nei, det aller viktigste for en dikter, er det er å holde seg uopphørlig oppe på den spente line skrivekunsten er, leve hver stund av sitt liv på høyde med drømmen, aldri et øyeblikk stige ned fra fantasiens stramme rep. Sannelig, det aller viktigste er å danse på ordets line.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Som meditasjon, nesten.
Som Jakob Sæthre oppfordret til; her er min ti på topp liste.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
