Siste sats
av Robert Seethaler (forfatter) og Ute Neumann (oversetter).
Forlaget Press 2023 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
April 1911. Gustav Mahler er den største dirigenten og musikeren i verden, og har feiret store suksesser i New York. Nå er den dødssyke komponisten på vei hjem til Europa med dampskipet «Amerika». Mahler har smerter, han har alltid hatt smerter, men han har trosset en kropp som prøver å fortære seg selv.
Nå sitter han på soldekket mens dekksgutten pusler rundt ham, og mimrer tilbake til de siste årene, til somrene i fjellet, til datteren Marias død. Og han tenker på datteren Anna, som sitter under dekk og spiser frokost. Og på Alma, hans livs kjærlighet, som gjør ham gal - og som han for lengst har mistet. Det er Mahlers siste reise.
Siste sats er en gripende roman om kunstneren som en gammel mann som ser tilbake på livet sitt i krystallklare øyeblikk av skjønnhet, melankoli og anger.
Bokdetaljer
Forlag Forlaget Press
Utgivelsesår 2023
Format Innbundet
ISBN13 9788232804764
EAN 9788232804764
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Gustav Mahler
Språk Bokmål
Sider 102
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 4 2 0 0 1Bokomtaler
I siste sats følger vi en berømt dirigent og musiker som har opplevd store triumfer som kunstner men også sviende nederlag og sorger i privatlivet. Døende, på vei hjem over havet, sitter han på dekk og mimrer.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
siljehusmor siterer Siste sats av Robert Seethaler (side 49)
18:13, 29. mars 2023 Ingen har det som favoritt.
Men etter hvert som han ble eldre, ble han også roligere, bevegelsene ble mer sparsomme, nå sto han nesten urørlig, bortsett fra høyrehånda som tegnet skjøre linjer i luften, og øynene, som folk sa at kunne lyse som glødende kullbiter under konsertene, og der de elektriske lyktene på scenen speilet seg som ørsmå lyn under applausen.
siljehusmor siterer Siste sats av Robert Seethaler (side 103)
18:16, 29. mars 2023 Ingen har det som favoritt.
Musikken til den døde mannen var annerledes. Han så den for seg som noe stort, uberegnelig. Det er synd og skam, tenkte han, at den nå er tapt for alltid.
siljehusmor siterer Siste sats av Robert Seethaler (side 93)
18:35, 29. mars 2023 Ingen har det som favoritt.
Et halvt år hadde gått siden denne kvelden, et halvår som var som et halvt liv. Men med ett var stundens triumf så nærværende at Mahler syntes han fortsatt kunne høre hyllestropene og jubelen. Han husket hvordan han hadde stått på podiet med skjelvende knær, omringet av folk som stimlet mot ham, som lo og gråt og var som beruset av glede og beundring. Han hadde søkt Almas ansikt i mengden, men ikke klart å finne det i alt kaoset av lys og skrål. Han var alene med all lykken.
siljehusmor siterer Siste sats av Robert Seethaler (side 60)
18:35, 29. mars 2023 Ingen har det som favoritt.
Musikken overgikk ethvert menneskelig vesen og behøvde i grunnen verken musikere eller lyttere. Musikken trengte ikke noe eller noen, den bare var.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
