Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren forteller her om folket sitt, Urkaene, som under Stalin ble tvangsflyttet fra Sibir til Transnistria, på grensen mellom Moldova og Ukraina. Det er et folk med strenge æresbegrep og stor mistro til fremmede, og historien starter da forfatteren som niåring får opplæring som tatoverer.
Omtale fra forlaget
By the age of six, Nicolai Lilin had been given his first 'pike knife' by an uncle, and by the age of twelve, he had been convicted of attempted murder . . . Nicolai Lilin gained his 'education' as a member of the Siberian Urkas - a small and tight-knit community of 'honest criminals' in a forgotten corner of Eastern Europe . . . Siberian Education is his tale of an extreme childhood - exotic, violent and completely unique.
Utgivelsesår 2011
Format Heftet
ISBN13 9781847679338
EAN 9781847679338
Omtalt sted Moldova
Omtalt person Nicolai Lilin
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nicolai Lilin tilhører Urkaene, et kriminelt folkeslag som under Stalin ble tvangsflyttet fra Sibir til Transnistria – på grensen mellom Moldova og Ukraina. Dette er en gruppe mennesker som er sterkt knyttet til hverandre, de følger strenge æresbegreper, har et komplekst hierarki og en dyp mistro til fremmede, og ikke minst til politi og styresmakter.
"I det sibirske samfunnet lærer man å drepe fra barnsben av. Vår livsfilosofi er tett forbundet med døden, og ungene blir lært at fare og død er en del av det å være til, og følgelig at det å dø og ta livet av noen er helt normalt, bare man har en gyldig grunn."
Det er veldig rart å lese denne boken, som sitatet over viser – lærer de barna sine til at å ta liv, det å faktisk drepe et annet menneske – er OK… så lenge de har en god grunn. Og reglene er det de selv som lager. Dette er jo temmelig langt fra det «vi» er opplært til, og temmelig hårreisende. Men samtidig så er æreskodeksen og rettferdighetssansen til disse menneskene så riktig at man neste ender opp med å like dem også. Helt til neste voldsorgie blir beskrevet – da liker man dem ikke likevel… Og slik gå det gjennom boken… Den må neste bare leses – her ble jeg kjent med et folk jeg overhodet ikke hadde noen kunnskaper om, ikke engang at de eksisterte visste jeg. Det er også veldig lite å finne av opplysninger om dem ellers, så dette er en bok som gir et innblikk i en totalt ukjent verden for de fleste – skrevet av en som selv er kriminell; en urka.
Den som vil ha for mye, er ikke riktig vel bevart, for en mann kan ikke eie mer enn det hjertet hans kan elske. (Bestefar Kuzja)
Menneskene fødes lykkelige, men de innbiller seg at lykken er noe de må finne her i livet... Men hva er det vi i bunn og grunn er? En flokk dyr uten instinkter, som forfølger feilslåtte ideer og søker det vi allerede har...
62 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket