Selvbeherskelse

roman

av Stig Sæterbakken (forfatter).

Cappelen 1998 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.25 (8 terningkast.)

54 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Andreas Feldt møter sin eldste datter, Marit, for å ordne et økonomisk anliggende. Det er flere år siden sist de så hverandre. Gjensynet gjør ham ute av lage, og i et forvirret øyeblikk forteller han datteren at han og hennes mor skal skilles. Den impulsive løgnen ødelegger ikke bare samtalen med datteren, men fremkaller også en usikkerhet i ham med hensyn til hans egen rutinestyrte tilværelse og forholdet til menneskene rundt ham. En gryende mistanke blir vakt. Det er som om det finnes en blind flekk i hukommelsen. Er det noe han har glemt, noe han ikke vil eller ikke er i stand til å huske? "Selvbeherskelse" er en burlesk komedie og en mørk tragedie.

Bokdetaljer

Forlag Cappelen

Utgivelsesår 1998

Format Innbundet

ISBN13 9788202183677

EAN 9788202183677

Serie S-trilogien (2)

Språk Bokmål

Sider 146

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

3 4 1 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Kim Robin Klev siterer Selvbeherskelse av Stig Sæterbakken (side 131)

16:07, 8. mai 2012 2 har det som favoritt.

Det foresvevet meg at jeg aldri hadde turt annet enn å ta det svært tungt, det som hadde tilstøtt meg, det lystige såvel som det dystre. Ingenting, syntes det meg som jeg hadde opplevd, uten at det før eller siden gjorde meg trist. Selv i mine lykkeligste øyeblikk hadde jeg vært trist.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Kim Robin Klev siterer Selvbeherskelse av Stig Sæterbakken (side 41)

16:00, 8. mai 2012 2 har det som favoritt.

Det var som jeg hadde trådt ut av tiden og inn i et tomrom, på siden av alt, hvor jeg for første gang, for alvor, var i stand til å bedømme meg selv og min situasjon. Og jeg tenkte: jeg kommer aldri noensinne til å oppleve glede igjen. Nei, det var ingen tanke, det var en visshet... en overveldende, gjennomtrengende visshet som steg opp i meg lik en stille flom... Jeg kommer aldri noensinne til å oppleve glede igjen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket