Sandvidder
av Abdelrahman Munif (forfatter) og Geir Skogseth (oversetter).
Pax 2004 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Forfatteren skildrer konsekvensene for beduinene i et oasesamfunn i 1930-årene etter at det er blitt funnet olje i området. Amerikanerne kommer med sine gravemaskiner, nye byer vokser fram og de gamle sosiale strukturene skiftes ut med nye. I boken viser han møtet mellom den vestlige amerikanske kulturen og det arabiske og hvordan de sosiale forskjellene stiger med rikdommen som oljen gir til de få utvalgte. Dette er første bind i romanverket Saltbyer, med temaer sentrert rundt olje og forholdet mellom en Gulf-stat og USA.
Bokdetaljer
Forlag Pax
Utgivelsesår 2004
Format Innbundet
ISBN13 9788253026572
EAN 9788253026572
Omtalt tid 1918-1939
Språk Bokmål
Sider 560
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 1 0 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Norah siterer Sandvidder av Abdelrahman Munif (side 91)
08:20, 16. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
Detaljer falmer, blir uklare og forsvinner, selv de som fortsatt sitter i minnet. Kanskje fødtes de av et ønske, kanskje av en tøylesløs fantasi. For ethvert forsøk på å hente fram igjen bildene av ting, steder og konturer butter mot glemselen som brer seg som varm vind og gjør alt som hendte til noe drømmeaktig.
Norah siterer Sandvidder av Abdelrahman Munif (side 153)
21:01, 1. august 2017 Ingen har det som favoritt.
Al-Hadra, området innenfor og utenfor, i flere dagsreisers omkrets, hadde vært slik siden Gud skapte jorda. Fordi folks liv i stor grad var preget av vansker og prøvelser som følge av regnet som aldri kom, og karavaner som uteble, og med det prisstigning på mel, sukker og lin, var de blitt såpass vant til dette livet at de ikke ventet seg noe bedre. Hvis det ble trangt av folk på jorda, så måtte noe skje. Som oftest var døden en sikker løsning på problemet. Døden i form av plyndringstokt eller strid, som ofte oppsto som følge av uoverensstemmelser om beitemark og vann, eller i form av sykdom som brøt ned folk og dyr. Det var døden som skapte balansen som gjorde folk i stand til å fortsette å leve, og hvis noen av mennene var trette av død og ikke kunne eller ville drepe hverandre, så drev den innstendige, sterke trangen til å reise som kom med karavanene dem til å dra uten større forberedelser eller forutgående planlegging. Da de var reist, var det litt bedre plass på jorda til dem som ble igjen, og livet gikk videre.
Norah siterer Sandvidder av Abdelrahman Munif (side 529)
20:47, 1. august 2017 Ingen har det som favoritt.
"Beduiner har kort lunte," sa amiren, "som en stormsky som rister av seg regnet og drar videre. Hvis man overlater dem til seg selv, tar de kål på hverandre."
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
