Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Staten, oversatt av Henning Mørland.
Demokratiet må, som statsform, regnes som dårligst blant de beste, eller best blant de dårligste, hevder Platon i «Staten». Platons klassiske hovedverk - som regnes som Vestens første statsvitenskapelig verk og politiske utopi - omfatter ti dialoger som er skrevet i løpet av en tidsperiode på bortimot 20 år. Sannsynlig utgivelsesår er ca. 370 f.Kr. Alt tyder på at Platon redigerte de enkelte dialoger til et samlet hele i henhold til en kronologisk orden. Dermed møter vi atmosfæren fra de tidligste sokratiske dialogene igjen i første bok av Staten. Foruten at vi i Staten finner berømte lignelser (sollignelsen, linjelignelsen og hulelignelsen), gjennomgår Platon i dette verket premissene for den ideelle stat. Seks forskjellige for Platon historisk kjente statsformer analyseres og plasseres i en hierarkisk ordnet verdiskala. Aristokratiet, et elitært styre av intellektuelle, den såkalte «filosofistat», topper verdiskalaen. Dernes følger timokratiet, en militaristisk ordnet stat, med klare likehtstrekk med datidens Sparta, som den nest beste. Demokratiet står i en vippeposisjon, og dets svakhet ligger i den manglende beskyttelse denne statsformen har mot anarkiet. Aller nederst står tyranniet, som ifølge Platon, vil kunne utvikle seg nettopp fra demokratiet; dette er den blinde maktens despoti, som Platon selv hadde fått kjenne på kroppen. Men verket Staten inneholder så mye mer enn politisk filosofi; her utvikler Platon i de fire første dialogene en grunnleggende pedagogiske teori om hvordan barnet modnes. Mange pedagoger har gjennom tidene hentet sin inspirasjon fra disse dialogene. Platon utfordrer dessuten vår tids skolesystemer med sin idé om musikkens betydning. Det er hos Platon vi for første gang møter «det musiske mennesket»; ifølge ham må barnets musiske liv pleies helt fra unnfangelsesøyeblikket! Like radikalt er det å møte Platons likestillingsfilosofi i dette verket. Han argumenterer med stor styrke for at det prinsipielt ikke er forskjell på kjønnene og forsvarer derfor likestilling på alle politiske nivåer, like inn i maktens innerste sirkler. Der må kvinnene, i likhet med menn, riktignok gi fra seg visse privilegier, blant annet omsorgen for barna.
Kleitofon, oversatt av Øivind Andersen.
I denne dialogen, som mange mener ikke er Platons egen, kritiserer Kleitofon Sokrates for mangel på konsekvens og klarhet. Det Kleitofon hevder er at Sokrates riktignok er god til å oppmuntre folk både til å dra omsorg for sin sjel og til å strebe etter å bli best mulig, men at han ikke er i stand til å konkretisere hva dette består i. Særlig unndrar han seg å svare på spørsmålet om hva honnørordet rettferdighet i siste instans står for, hevder Kleitofon; og hvorfor ikke? spør Kleitofon; er det fordi han ikke vet det, eller fordi han ikke vil si det? Den lille samtalen går snart over til en enetale der Kleitofon redegjør for en rekke andre samtaler i kretsen rundt Sokrates; blant annet fletter han inn en prøve på det han utgir for å være en typisk soskratisk omvendelses- eller oppmuntringstale der målsetningen er å få folk inn på filosofiens vei.
Bokdetaljer
Forlag Vidarforlaget
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788290016871
EAN 9788290016871
Serier Platon samlede verker 1-9. Bindene selges også enkeltvis (5) Vidarforlagets kulturbibliotek
Språk Bokmål
Sider 415
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 2 0 0 0 0
lesSitater fra dette verket
Quijote siterer Samlede verker. Bd. 5 av Platon (side 102)
18:52, 7. februar 2011 1 har det som favoritt.
Etter min mening, sa jeg, oppstår en stat fordi ingen av oss er seg selv nok, men fordi vi trenger hverandre.
Quijote siterer Samlede verker. Bd. 5 av Platon (side 283)
18:35, 10. mars 2011 1 har det som favoritt.
Man finner neppe noen vitenskap som det koster så meget strev å lære som aritmetikk.
Han bør forstå å velge en livsform som følger den gyldne middelvei, og han må - så langt det er mulig - unngå overdrivelser til begge sider både i dette liv og i det neste. På denne måte blir nemlig mennesket lykkeligst.
Quijote siterer Samlede verker. Bd. 5 av Platon (side 397)
20:43, 20. mars 2011 2 har det som favoritt.
Og dersom vi følger mitt råd, da skal vi tro at sjelen er udødelig og i stand til å utholde både alt godt og alt ondt, og vi skal stadig følge den vei som fører oppover og på enhver måte med visdom strebe etter rettferdighet. Således vil vi bli venner både med oss selv og gudene, både så lenge vi bor her på jorden og når vi mottar våre seierspriser, akkurat som seierherrene i kapplekene høster sine. Og både her på jorden og på den tusenårige vandring som vi talte om, er vi vel farne.
Quijote siterer Samlede verker. Bd. 5 av Platon (side 202)
19:45, 23. februar 2011 1 har det som favoritt. Kommentarer: 1
Altså, min venn, tilkommer ingen offentlig virksomhet kvinnen fordi hun er kvinne, eller mannen fordi han er mann. Anleggene fordeler seg på begge kjønn, og for kvinnen er etter hennes natur alle slags beskjeftigelser tilgjengelige, akkurat som for mannen.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Filosofi, livssyn, religion, politikk o.l.
Her er skjønnlitterære bøker frå 2011, litt hulter til bulter pga.teknisk feil. Det var eit godt leseår.
Skrifter i samlinga av Platon og Aristoteles
