Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren tar utgangspunkt i sitt eget svangerskap, og beskriver sitt møte med helsestasjoner, leger, jordmødre og sykehus. Hun beskriver det hun mener er et kriserammet helsevesen og forsøker å finne ut hva det er som egentlig er skjedd.
Omtale fra forlaget
25. mars 2010, klokka 09:50, i et rekkehus på Manglerud i Oslo: Journalist Marta Breen oppdager en rosa strek på den hvite testpinnen. Den er ikke til å ta feil av. Hun er gravid. Det tar ikke lang tid før hun innser at hun skal føde i et kriserammet helsevesen. Det er kø, kaos og kutt over hele linja, og den ene skandalen avløser den neste: Sykehus jukser med ventelister, leger jobber 30 timer i strekk uten søvn, helsesjefer trikser med falske cv-er. Underveis i graviditeten bestemmer hun seg for å finne ut av hva som egentlig har skjedd: Er bunnlinja blitt viktigere enn barseltårene? Burde ikke «verdens beste land» ha verdens beste helsevesen? Dette er en annerledes mammabok. Med en humoristisk og treffsikker penn forteller forfatteren en liten historie om et stort kupp i den norske helsepolitikken.
Marta Breen (f. 1976) er norsk forfatter og journalist. Hun har tidligere gitt ut bøkene Piker, vin og sang . 50 år med kvinner i norsk pop og rock og biografien Radka Toneff . Hennes korte liv og store stemme.
Forlag Manifest
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788292866313
EAN 9788292866313
Omtalt sted Norge
Språk Bokmål
Sider 237
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI fjor ( 2010) brukte Oslo kommune halvannen milliard kroner på å leie inn konsulenter. Enkelte av dem har en timepris på nær 4000 kroner. Etter sykehusreformen i 2002 var det så mange konsulenter involvert at det fremdeles er stier etter dem. Mens Jernbaneverket har brukt 1,4 milliarder på konsulentråd de siste fire årene, har den mye omtalte NAV reformen kostet hele 3,8 milliarder i private konsulenthonorarer. I fjor gikk så mye som hver femte krone på arbeids og velferdsetatens budsjett til å lønne konsulenter. Så hva driver de egentlig med, alle disse konsulentene ?.
Fra politisk hold er den nye kursen pakket inn i positive ord som effektivisering, samhandling, valgfrihet og mangfold. Men spørsmålet vi sitter igjen med er: Hvorfor er det så mange ting Norge ikke har råd til lenger ?