Omtale fra forlaget
Sommeren 1709 hadde det svenske felttoget i Russland vart i flere år. Selv om kong Karl XII og hans armé hadde vunnet alle store slag, hadde russerne ikke gitt opp, og de svenske soldatene var slitne. Den 28. juni, ved den vesle byen Poltava i Ukraina, satte Karl derfor alt på ett kort og kastet hele hæren inn i et hasardiøst frontalangrep mot en dobbelt så stor russisk styrke. Etter få timers kamp måtte de svenske styrkene trekke seg tilbake. Noen dager senere ble de innhentet, og nesten alle de overlevende ble sendt i russisk fangenskap. Katastrofen var et faktum: av en hær på 49 500 mann vendte bare 1300 hjem til Sverige. I sin oppsiktsvekkende debutbok fra 1988 skildrer Peter Englund time for time det skjebnesvangre slaget som ledet til den svenske stormaktens fall. Krigens virkelighet skildres slik at leseren nærmest fysisk opplever å være til stede på slagmarken og kjenne heten, tørsten og stanken og høre lydene. "... helt enestående og den mest spennende historiebok vi har lest." Nils Chr. Helle, Aftenposten "... en av de største historiefortellerne i Norden ..." Arve Solstad, Dagbladet
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2013
Format Heftet
ISBN13 9788202421472
EAN 9788202421472
Omtalt tid 1700-tallet
Språk Bokmål
Sider 380
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Sverige var faktisk en europeisk stormakt ved inngangen til slaget ved Poltava i 1709. Etter det var de det ikke. Fantastisk skildring av krigens galskap for 300 år siden. Mye av det Englund beskriver ligner på dagens krigføring, andre sider virker veldig fremmed. Englund har et skarpt blikk for klasseskillene som rådde enda sterkere da enn nå, ikke minst på slagmarken (og i gravleggingen). Tusenvis av svensker ble drept, mange tusen måtte i fangenskap, men kong Karl XII kom seg unna. Hans liv har jeg lyst å lese en bok om.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFordi man dessuten savnet bly og annet materiale til håndgranater, pleide de russiske soldatene også å kaste steiner, vedtre, råtne røtter og døde katter på svenskene i beleiringsverket nedenunder. Svenskene på sin side pleide å svare med å kaste steinene tilbake. Så nær stod de hverandre. Ved ett tilfelle var kongen selv blitt truffet på skulderen, av en død katt. Svenskene besvarte denne uhyrlige sjikanen med å bombe russerne med håndgranater slik at de sluttet med slike frekkheter for resten av dagen.
36 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket