Omtale fra forlaget
Svartedauden på 1300-tallet laget et tidsskille mellom verden slik den var, og en ny verden vi lever i nå. Men den er omspunnet av myter. I virkeligheten vet vi lite, for eksempel ikke hvor mange nordmenn som døde. Men vi vet at det var pest - en sykdom der 60-99 % av de syke dør.
Vi vet også at svartedauden ikke kom alene eller var den første pesten. Vest-Europa ble herjet av pest fra 500-tallet og fram til 1700-tallet. Nå opptrer pest i alle verdensdeler unntatt Oseania hvert eneste år.
Denne boka knuser myter og forteller pestens nådeløse historie ved å gå tett på menneskene som led, og de som løste pestens gåter.
Fortellingen fikk plutselig ny aktualitet våren 2020. Da som nå, var svarene de samme som vi så under Corona-pandemien i 2020: isolasjon, avsperring og karantene.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788248926269
EAN 9788248926269
Språk Bokmål
Sider 197
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ole Georg Moseng er professor i tidligmoderne historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, og har medisin- og helsehistorie som sitt spesialfelt.
Boken er interessant og aktuell, og han skriver lett og presist. For alle som liker historie og sakprosa er boken en liten perle av kunnskap.
Han skriver på s.17: «Det er som å velge mellom pest og kolera», har vi hørt folk si om umulige avgjørelser, som om begge deler er like ille. En slik innstilling kan føre galt av sted. Det finnes bare ett riktig svar hvis alternativene står mellom pest og kolera: Du skal alltid ta kolera – hver gang! Pest vil bestandig være det dårligste valget.
Denne boken er verdt å lese, synes jeg.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketAllerede ved de første pestangrepene i 1347-48 oppnevnte bystatene Firenze og Venezia helseråd som hadde til oppgave å ta vare på folkehelsen og å forhindre spredning av sykdom. Dette var et midlertidig krisetiltak, og rådene ble nedlagt straks epidemiene var over. Men opprinnelsen til de permanente helserådene som ble så vanlige i europeiske byer fra 1600- og 1700-tallet av, lå her.
Sakprosabøker som indikerer at det er all grunn til å være pessimistisk. Kall dem gjerne faktabaserte dystopier.