Om det tragiske

av Peter Wessel Zapffe (forfatter).

De norske bokklubbene 2004 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.50 (4 terningkast.)

68 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Boka er Peter Wessel Zapffes doktoravhandling fra 1941. Den handler om juristens prosedyre mot "Gud Herren", når han fører menneskets sak, og fremmer dets krav overfor makthaveren om en rettferdig verdensorden. Med personregister og sammendrag på engelsk.

Bokdetaljer

Forlag De norske bokklubbene

Utgivelsesår 2004

Format Innbundet

ISBN13 9788252553345

EAN 9788252553345

Serie Bokklubbens kulturbibliotek

Språk Bokmål

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

3 0 1 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Tonje Sivertsen siterer Om det tragiske av Peter Wessel Zapffe

12:38, 30. januar 2015 Ingen har det som favoritt.

Utsikten fra siste varde kan i korthet samles i denne setning: "Menneslekten kommer fra Intet og går til Intet. Ut over dette er der Intet.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

euphoria siterer Om det tragiske av Peter Wessel Zapffe (side 558)

21:23, 14. august 2011 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1

I Nietzsches verker er vi ikke vidne til nogen avsløring av det tragiske, men til en fortvilet mands kamp for aandelig tilpasning.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Stian Zimmermann Aslaksby siterer Om det tragiske av Peter Wessel Zapffe (side 13)

18:40, 7. mai 2010 3 har det som favoritt.

...Kunnskapsmassen inden de enkelte dicipliner er efterhaanden blit saa stor, metoderne og aktuelle problemer saa særpregede overalt, at alle forsøk paa at kombinere resultaterne vil faa preg av dilletantisme. Den "polyhistorisk" indstillede forsker blir derfor et stadig sjeldnere fenomen, en kulturtype som er ifærd med at dø ut. Finnes han endnu, da ringer han hjemløs på den ene stengte fakultetsdør efter den anden, og blir enten avvist som peregriner eller mottat og præsentert med et overbærende smil - "den største biolog blandt æstetikerne og den største æstetiker blandt biologerne". Og dog er han kanske en redelig medarbeider i det ukjendtes vingaard, en riktfølende og vidtskuende sjæl som bare har den feil at ikke nøie sig med registrering alene, men gjennen syntetisk inspirasjon trækker gnister over fra det ene kraftkammer til det andet, bruker det som fliden har samlet til at skape et billede av menneskets kosmiske vilkaar. For ham staar det kanske som den samlede videnskaps hensikt at kaste lys over det eneste fornødne og evig brennende problem, hvad det betyr at være menneske. Og når ingen enkelt disciplin har svar at gi, da kommer turen til den gode dilettant.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket