Nybyggerne
av Vilhelm Moberg (forfatter), Hans Braarvig (oversetter) og Sverre Hansen (oppleser).
Cappelen Damm 2016 Lydfil
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
"Dette er beretningen om noen mennesker som forlot sine hjem i Ljuder i Småland og utvandret til Nord-Amerika. De var de første som dro ut fra disse bygder. De kom fra de små stuers og de store barneflokkers land. De var jordens folk, og stammet fra en slekt som i årtusener hadde dyrket den jord de nå forlot." Karl Oskar og Kristina sliter med sin lille, forgjeldete gård. Tørke og misvekst rammer både de voksne og de uskyldige barna. Det siver inn rykter om det fjerne, løfterike Amerika. Bønder og husmenn fristes til å bryte opp, ta farvel med slektsgård og gamle foreldre, selge og samle penger nok til billetten. Kister gjøres klare for den store reisen, uten retur. "Midtsommerkvelden 1850 la briggen Charlotta av Karlshamn til ved bryggen i New York, etter omkring ti ukers seilas fra innskipningsstedet. Usikre og vaklende ble innvandrernes første steg på amerikansk jord."
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2016
Format Lydfil
ISBN13 9788202494261
EAN 9788202494261
Serie Utvandrerne-serien (4)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1850-1899
Språk Bokmål
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
7 25 5 0 0 0Bokomtaler
Ljuder-gjengen på 15 har kome fram til Taylor Falls, der det frå før berre er 30 personar, og av ulik nasjonalitet, som har slått seg ned. No gjeld det berre å ta seg land og setje seg opp ein bolig slik at ein kan berge seg gjennom vinteren. Det er ikkje småtterier som skal ordnast på nokre få månadar, i eit framandt land der ein ikkje forstår språket, og praktisk talt er pengelens. Og midt oppi dette skal Kristina føde.
Ein kan ikkje unngå å tenkje på starten av Markens Grøde når ein les starten denne boka. Det er noko kraftfullt over det å setje bu og rydde seg eit jordstykke langt utanfor folkeskikken, og det krevast kløkt å disponere arbeidsinnsatsen slik at ein sikrar seg at husstanden overlever. Begge desse bøkene gav gode leseopplevingar i så måte.
Indianarar er eit anna tema som kjem opp i denne boka. Dei er ikkje så framtredande i handlinga, sjølv om eit par av dei dukkar opp og skræmer Kristina ein dag, men det ligg heile tida i bakgrunnen at nybyggarane har trengt seg inn på indianarane sitt land. Som eit symbol for dette har Moberg skrive inn ein fjellformasjon som liknar på eit indianarhovud, og som liksom overvåker alt nybyggarane tek seg til med. Eg veit ikkje kor stor sympatien for urinnvånarane sin sak var i Sverige på 1950-talet, men Moberg er i allefall atterhalden med å diskutere det moralske i det med å ta seg land. Målet hans er uansett å skildre korleis innvandrane såg på indianarane, og det har han gjort på ein tilforlateleg måte.
Med denne er halvparten av bokserien unnagjort. Det har vært ei underhaldande og lærerik reise så langt, ein får vone at framhaldet er av same kaliber.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Eivind Vaksvik siterer Innvandrerne av Vilhelm Moberg
21:10, 6. februar 2016 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Hver gang han skulle ut og melke kyrne, kom alle fire kvinnfolkene settende for å se på ham. Aldri i sine levedager hadde de nå sett et mannfolk sitte på melkekrakken.
Eivind Vaksvik siterer Innvandrerne av Vilhelm Moberg (side 186)
17:17, 9. april 2016 Ingen har det som favoritt.
Det verker i en mors hjerte når hun må snakke hardt til sitt eget barn, som henger i skjørtene på henne og maser: "Mor, kan du ikke bake brød ?"
Eivind Vaksvik siterer Innvandrerne av Vilhelm Moberg (side 50)
13:51, 9. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
.... Og han klagde over at han bare hadde to hender å hjelpe seg med. " Vær glad at du har to hender, du ! ", sa Kristina. "Det finnes dem som må greie seg med en !"
Eivind Vaksvik siterer Innvandrerne av Vilhelm Moberg (side 116)
13:42, 9. april 2016 Ingen har det som favoritt.
Jo, Ulrika kjente mannfolkene, det skulle være visst. Den eneste som kanskje kjente dem bedre, var Gud Fader selv, han som hadde skapt dem.
Eivind Vaksvik siterer Innvandrerne av Vilhelm Moberg (side 77)
13:41, 9. april 2016 Ingen har det som favoritt.
Hvordan kunne en innvandrer vite hva som var sant ?
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
189 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
Bøker av Vilhelm Moberg
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
