Omtale fra forlaget
Siste bok i Dødens spill-serien! Etter fire måneder på ei ungdomspsykiatrisk avdeling, vender Martin tilbake til Hommelvik. Det er mye han ikke husker fra sommerferien. Han har heller ikke fått kontakt med Rebekka. Når han får vite at Rebekka er forsvunnet, og at det går rykter om at hun har drept kusina si, prøver Martin å finne henne. Det blir et kappløp med tiden, for mørke, farlige krefter herjer i bygda.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2022
Format E-bok
ISBN13 9788202744946
EAN 9788202744946
Serie D√∏dens spill (3)
Genre Gr√∏ssere
Språk Bokmål
Sider 350
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Like godt de to første bøkene i denne trilogien, men synes bok 3 ble litt for springende i tid, selv om det muligens var nødvendig for å få hele historien frem. Synes det ble mye det samme i siste halvdel av boka så den når ikke like høyt opp som de to første hos meg.
I slutten av mars begynte jeg å lese første bok i Dødens spill trilogien, boka har samme tittel som trilogien, og i november leste jeg ut Mørkets tjener, som vemodig er siste bok i trilogien.
Avhengighetsskapende lesing
Første bok ble utgitt i 2020 og det var helt tilfeldig jeg sparte på bøkene til den siste boka ble utgitt i år, noe jeg gjorde klokt i, for dette var en fengslende trilogi, og en av de sterkeste ungdomsbøkene jeg har lest på en god stund.
I Mørkets tjener blir man kjent med Martin som har vært gjennom en tung tid. Han har vært innlagt en stund og han husker ikke mye av tiden rett før han ble innlagt. Han blir hentet av moren hans som tar ham med til Hommelvik, der alle bøkene tar plass. Hommelvik er i Trøndelag, og det er morsomt å lese paranormal grøss fra Trøndelag, for det er det ikke mye av.
Han får vite at Rebekka er på rømmen, men at hun godt mulig befinner seg i Hommelvik. Hun gjemmer seg fordi noen mener at hun er skyld i noe, men han tror hun er uskyldig. Han er nødt til å finne henne og renvaske henne, for han kan ikke miste henne, for noe sier ham at de to hører sammen. Han kan i hvert fall ikke leve uten henne. Men det er ikke så lett å komme tilbake til et småsted der man blir betraktet som en "gærning" bare fordi man har vært innlagt. Er Martin nødt til å redde Rebekka ut av knipa helt alene?
Som kjent er jeg ikke akkurat i målgruppa, men jeg leser barnebøker og bøker for ungdom likevel, fordi jeg liker å holde meg oppdatert i hva som blir utgitt for forskjellige målgrupper.
Voksent språk som fenger
I Mørkets tjener er det mer hopping frem og tilbake i tid enn de andre to bøkene, men Elvedal gjør det på en forståelig måte, og hoppingen i tid har en mening med det. Jeg liker bruken av overnaturlige elementer, åndebrett, og de svarte sommerfuglene som dukker opp. Handlingen er en smule forutsigbar for voksne lesere, men det gjør ikke noe. For man blir fryktelig engasjert og man vil vite om man har rett eller ikke. Som i de andre bøkene har Elvedal et tøft og modent språk. Hun skriver modent språk som ungdommer fortjener å lese, for synes ofte i ungdomsbøker at språket blir i overkant barnslig, men det er det ikke i disse bøkene.
Er ikke helt fan av å lese om romanse i hverken ungdomsbøker eller i bøker for voksne, men i ungdomsbøker er det nesten obligatorisk virker det som å skrive litt om romanse og følelser. Skjønner jo hvorfor siden de fleste i den målgruppa synes at det er spennende, men jeg ville ha likt boka bedre uten romansedelen, men heldigvis er det ikke mye av det. Det overdøver ikke resten av konseptet.
Synes kanskje Martin ble en smule slitsom å lese om i lengden da han har mye usikkerhet og andre ting han sliter med, men man skjønner hvorfor han er som han er, men likte best å lese om Rebekka og andre karaktererer.
Er også noe skufffet over avslutningen da det er en type slutt jeg ikke har helt sansen for, men i og med at boka er skrevet for ungdom, skjønner jeg godt hvorfor trilogien sluttet på den måten det gjorde. Det er ingen dårlig slutt, men hadde vel forventet noe "mer". Men for all del, boka har mange andre spennende elementer og synes at alle tre bøkene er gode på hver sin måte. De utfyller hverandre veldig godt.
Vemodig at trilogien er over da jeg brukte bare noen få måneder på å lese den ut. Spennende persongalleri, blandingen av tenåringsproblemer og det overnaturlige, og herlig språk. Men denne verdenener ikke helt over da det skal bli en Tv-serie. Blir skuffet hvis den blir spilt inn i Oslo ...
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)
Trilogien rundes av på en fin måte. Kanskje hadde jeg gitt den en femmer om jeg hadde lest den rett etter forrige bok, for her er det et ganske stort rollegalleri å holde styr på, og jeg hadde nok glemt noen av trådene litt. Det går i et heseblesende tempo boken gjennom, og det er ingenting å utsette på drivet, men kanskje hadde det vært fint med et lite avbrekk her og der? Gleder meg til å se en ev. tv-serie etter hvert. Norsk grøss er ikke noe man kommer over hver dag.
Den siste boken i triologien i "dødens-spill" serien. Jeg synes det er litt synd at ikke forfatteren utnytter muligheten med å "reise tilbake i tid". At vi får se hva som skjedde med forrige generasjon helt tilbake til når forfedrene fant ouija brettet og de mørke kreftene besatte hovedpersonene. Vi får svar på motivet gjennom magiske tilbakeblikk, men det er ikke helt det samme. Slik er det vel når man vil beholde de karakterene som vi fikk hilse på i sist bok.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket16 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket