Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
En gang var Oddvar forelsket i den ville ungjenta Jannicke Kjensrud, så reiste hun til byen. Når Jannicke kommer tilbake noen år senere med en sønn, er Oddvar en litt ensom mann som drømmer om Montanas grønne jaktterreng og binder fluer. Langsomt og famlende prøver Oddvar å nærme seg Jannicke, men så inntrer katastrofen.
Omtale fra forlaget
Hva skjer når man ikke klarer å beskytte det man setter høyest? Oddvar Hungerholt er en litt ensom hedersmann. Han har jobben sin på viftefabrikken, bikkja Troy, skauen og jakta. Og drømmen om Montanas endeløse, grønne jaktterreng. Han binder fluer, håndlader patroner, hjelper til med ungene i Skytterlaget, og tenker ikke ofte på Jannicke Kjensrud. En gang var hun den ville og gærne ungjenta, og Oddvar ventet tålmodig på at hun skulle rase fra seg. Men Jannicke Kjensrud reiste til byen, Oddvar ble igjen. Nå er hun tilbake i bygda, med en sønn, og hadde ting gått litt annerledes, kunne den guttungen like gjerne ha vært Oddvars egen. Det må da ennå være mulig? Langsomt og famlende nærmer Oddvar seg, og kanskje kunne det gått bra. Men så inntreffer katastrofen.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2004
Format Innbundet
ISBN13 9788205327481
EAN 9788205327481
Språk Bokmål
Sider 284
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det dreier seg om selve livet, eksistensen, og der er gåtene flere enn svara.Kanskje hadde jeg ikke vært heldig nok? Eller kanskje var jeg en tusseladd som aldri hadde visst å gripe sjansen når den bød seg? Det var vel helst det siste, var jeg redd. Men samtidig er det ikke lett å ta innover seg at en sjøl har eneansvaret for hvordan det skal gå en her i livet. Det er ikke sikkert det er rett heller.
Det er de voksne som steller til problemer. I mange tilfeller er det rart at det blir folk av ungene, med tanke på hvilke foreldre dem har og hvilke forhold dem vokser opp under.
Bare vær skeptisk til hunder du ikke kjenner. Mange hundeeiere sier at bikkja er snill, men det er ikke rette ordet. Det går mer på lynnet. Og dressuren selvfølgelig, at bikkja har lært folkeskikk... Det er sjelden det er bikkjene det er noe gæernt med.
8 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket