Omtale fra forlaget
En borgerkrig er slutt, og en ny tid kan begynne. I sin søken etter en plass i verden har forfatteren Georg Keuschnig slått seg ned i en anonym forstad sørvest for Paris. Han fyller dagene med å skrive notater om sin skaperkrise, om forvandlingen han har gjennomgått, og forvandlingen han lengter etter, om menneskene han har møtt, og menneskene han er blitt skilt fra. Han har fortsatt syv venner igjen, som alle driver rundt i øde områder på ulike steder i verden. Han venter på deres tilbakekomst. En dag skal de alle stråle sammen på nytt i en vennskapsfest på den parisiske forstadskroen. Mitt år i Ingenmannsbukten er en blanding av dagbok og reiseskildring, et monumentalverk, og Handkes så langt mest omfangsrike. Peter Handke ble tildelt Nobelprisen for 2019 med følgende begrunnelse: «For et innflytelsesrikt forfatterskap som med stor språkkunst har utforsket periferien og menneskenes konkrete erfaringer.»
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2019
Format E-bok
ISBN13 9788205537989
EAN 9788205537989
Språk Bokmål
Sider 463
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Seks bokelskere har sitert fra verket, ingen har skrevet noen omtale. Det er lett å forstå. Boka er full av gullkorn, observasjoner, refleksjoner og spennende tankesprang. Men den har ingen story, ingen egentlig fortelling. Det er forfatterens uttalte ambisjon å ikke ha det. Livet har som regel ikke det, synes han å tenke. Jeg gleder meg stort over språket. Men kan ikke unngå å kjede meg over mangelen på episk innhold. Så etter hvert leser jeg nærmet på trass, gleder meg ikke lenger over de mange innfallene. Jeg må nok innrømme at jeg elsker episk drive mer enn finurlig språk og fortellerteknikk.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg har alltid vært bevisst, det har vært et problem, det har alltid hindret meg i å leve i nuet. Plutselig blir jeg pinlig klar over et eller annet, og jeg får åndenød, mister pusten, midt i en setning, midt i livet, midt i gleden.
Jeg spør ikke lenger "Hvem er jeg?", men "Hva er det viktigste for meg?"
Faktisk følte jeg meg aldri så nær verden som når jeg var ribbet for alt, for alle. "Det var til pass til meg!" tenkte jeg ved slike anledninger.
Når du reiser, skal du handle slik at intet av det du gjør, skjemmer sporene du efterlater.
Om sangeren måtte reise på landjorden, så skulle det skje med buss, ikke bare fordi det var det han var vant til fra sin tid på turnéer. I Platons "Kritias" sies det at deprimerte mennesker bør sendes ut på en sjøreise for å få livslysten igjen, helst på opprørt hav: da blir atomene i kroppen rystet godt sammen og kan finne en riktigere orden seg imellom. Slik, og enda bedre virkning kunne en lang tur med buss ha, helst på svingete fjellveier.
37 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket