Omtale fra forlaget
Makten er beretningen om den gamle verdens blodige undergang, om borgerkrigens trusler og om en konge som kom arbeiderklassen i møte. «Med uvirkelige skritt skred revolusjonens sendebud, Alfred Martin Madsen, over Slottsplassen, forbi gardisten under balkongen og inn i den kongelige residens..» Tor Bomann-Larsen gir en like medrivende som skarp analytisk fremstilling av kong Haakons møte med klassekampens krav. Et hjemlig politisk drama utspiller seg i en tid da palassene ble stormet i Europa og kongeparets slektninger ble myrdet i Sibir. Tor Bomann-Larsen legger nye premisser for vår nasjonale historie i det fjerde selvstendige bindet om Haakon og Maud.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2017
Format Lydfil
ISBN13 9788202571580
EAN 9788202571580
Serie Haakon og Maud (4)
Omtalt tid 1900-1914
Omtalt person Maud Haakon VII
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Interessant om hvordan det norske monarkiet overlevde den gamle verdenordens undergang og la grunnlaget for sin eksistens langt inn i moderne tid. Kong Haakon fremstår som en stor statsmann og pragmatiker. Boken har imidlertid alt for mange detaljer, som ikke nødvendigvis er like relevante eller like interessante.
Den 28. juli erklærte Østerrike-Ungarn krig mot fyrstemorderstaten Serbia...Samme dag skrev Englands marineminister, Sir Winston Churchill:" Det forundrer meg at ikke disse idiotiske kongene og keiserne kunne komme sammen og gjenopplive monarkiet ved å redde nasjonene fra helvete, i stedet drives vi alle fremover i en slags transe av stivsinnet sløvhet"
Kronekursens stabilitet var viktigere enn samfunnets omveltning. Inntil videre.
Etter broderlige samtaler på Bygdø kunne kong Christian rapportere at kongen av Norge var villig til å besøke Stockholm. Så snart krigen var over. Kong Gustaf syntes løsningen var utmerket. "Därefter faller det sig både naturligare och betydligt lättare för mig att fara till Norge för att återgälda hans besök senare." Avtalen hadde altså vært klar. Først måtte krigen være over. Så fikk man se hvilke konger som var igjen å besøke.
1914 var året for det store grunnlovsjubileet. Kongen følte inge "jubel-stemning". Mens uværsskyene trakk sammen over Europa, var han bundet til et ministerium som satte "partipolitiken over de nationale hensyn". Og som dertil hadde rent flertall.... Norge skulle feire seg selv, mens Europa satte foten på krigens terskel.
Norge var, i følge Findlay [britisk minister 1916], blitt oversvømmet av "en enorm rikdom som man aldri hadde drømt om". Skipsfarten hadde gitt innbyggerne store inntekter, men krigsøkonomien hadde ikke fremelsket deres fornemste egenskaper. Nordboerne hadde vist seg som "en grådig rase".