Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Det er ikke mye Gerd har: en død far, en utbrent mor og en søster som synger absolutt hele tida. Ikke bor hun i et ordentlig hus heller, og noen sier hun ikke engang har et ordentlig navn. Så når vellykkede Maja dukker opp med familien sin i en sølvgrå Mercedes og truer med å ta venninnen Kajsa fra Gerd, gjelder det å ikke gi seg. Når man ikke har noe å tape, er det greit å kunne slåss.
Omtale fra forlaget
Det er ikke mye Gerd har: en død far, en utbrent mor og en søster som synger absolutt hele tida. Ikke bor hun i et ordentlig hus heller, og noen sier hun ikke engang har et ordentlig navn. Så når vellykkede Maja dukker opp med familien sin i en sølvgrå Mercedes og truer med å ta venninnen Kajsa fra Gerd, gjelder det å ikke gi seg. Når man ikke har noe å tape, er det greit å kunne slåss.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2003
Format Heftet
ISBN13 9788203245435
EAN 9788203245435
Serie Volum
Språk Bokmål
Sider 236
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Sonja Hagemanns barnebokpris 2002 Kritikerprisen. Barn og ungdom 2002 Skolebibliotekarforeningens pris 2003
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Og mens jeg tenkte på det, tenkte jeg at søsteren min var en Spania-kopp. Det var helt feil at hun hadde landa i Sørvik. I virkeligheten burde hun ikke vært der. I virkeligheten burde hun hatt på seg en blå kjole og tresko, og hun burde ha dansa foran en vindmølle. Så skjør var hun. Og jeg ble redd for at noen skulle sette henne for hardt ned på en kjøkkenbenk eller miste henne ut av glasskapet. Jeg ble redd for at søsteren min skulle knuse, at hun skulle få et hakk eller det skulle falle et skår av henne.
Øya hennes var brune og rolige og fulle av hemmeligheter og pene ting som glinsa, og øya mine var grønne og fulle av alt, og det var umulig å få orden på noe av det jeg hadde i hodet.
Da satte jeg meg ned ved siden av henne, og jeg tok beina tett inntil meg, og jeg klemte armene rundt knærne, og sånn satt jeg. Sammenklemt som et trekkspill, og jeg hadde ikke bikini på meg. Jeg var fullt påkledd, og under klærne var jeg kortbeint, og inni de korte beina hadde jeg en sur tone, jeg var sur helt inn til magen, og det var ikke noe å gjøre med meg. Det var bare å kaste meg. Ut med søpla på onsdagen. Ut med farmors stygge, lille hjerte.
102 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket