Omtale fra forlaget
Sivert, øyenstenen til alle på Stornes, er høyt og lavt med sin glade latter og sitt lyse smil. Aller mest lyser det av ham når taterne kommer til gårds og han kan få høre felelåt. Mali, derimot, kjenner et stikk av angst hver gang hun ser et taterfølge. Er det noen blant dem som kjente Jo? Hva vil de si når de ser vesle Sivert, som blir mer og mer lik faren sin? Hun frykter stadig at sannheten skal komme for en dag. Enda verre blir det når Sivert slår seg vrang og sier at han ikke vil bli bonde; han vil være fri og spille fele! Rasende langer Mali ut en ørefik. Sivert ser på henne med alvorlige øyne: "Er e ikkje god nok om e berre er meg, da?" spør han. Mali blir stum. Hun føler at alt hun har levd for, alt hun har ofret, holder på å gli ut av hendene hennes ...
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2014
Format Lydfil
ISBN13 9788202481278
EAN 9788202481278
Serie Arvesynd (6)
Genre Romantikk
Omtalt tid 1900-1945
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Kunst er kunst, uansett hva en driver med. Og om en først har fått den gava, så er det uråd å undertrykke den. Enten får en lov til å leve den ut, eller så blir en berre halvt menneske.
Det viktigaste er at all får vara den dem er født til å vara. Om det passer eller ikkje, la han til og løftet ansiktet hennes opp mot seg. Men han Sivert er Odelsgut, insisterte hun uten å ville møte blikket hans. Det er det han skal bli, storbonde på Stornes. Enn om han er etla til noe heilt anna,da?
Vevingen var blitt mer enn en hobby. Å få bruke skaperevnene sine var blitt en ren nødvendighet, tenkte hun, en del av livet hennes. Hun kjente det nå. Gleden sang i henne.
E meint ikkje slå deg, hvisket hun med tykk stemme og strøk ham over ryggen. Men du er født til en gjev odel, Sivert. Ingen gir avkall på slikt. Det er odelsgut du er. Er e ikkje god nok om e berre er meg da? Spurte han inntil henne, og hun hørte at han gråt. E får ikkje vara berre meg?
For meg vart det så utruleg viktig å få veva. Det er ikkje noko e gjer av plikt, men fordi noko inni meg liksom lyt få lov til å veva.[…] Men gamle Beste – oldemor di – ho forsto at e laut veva. At det var først da e vart rettelig løkkelig. Vart heilt menneskje, på eit vis.
70 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketEn liste over bøker jeg har lest i 2011. Den blir oppdatert jevnlig når jeg har lest flere bøker.