Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne boken er det amerikanske kjerneverdier som er målskiven: optimismen og evnen til positiv tenkning. Utgangspunktet er forfatterens eget møte med lykkefilosofien da hun selv ble diagnostisert med brystkreft i 2000. Derfra går hun videre inn i den bredere selvhjelps- og veiledningskulturen, og drar linjene til tradisjonell folkelig mystikk, men også til coaching-metodene innen idrett og forretningsliv. Hun ser ideologiseringen av positiv tenkning - og fraværet av kritisk tenkning - som en av årsakene til USAs økonomiske krise, og som en infantilisering av kulturen. Med navneregister.
Omtale fra forlaget
Amerikanske kjerneverdier er målskiven i Barbara Ehrenreichs nye bok: optimismen og evnen til positiv tenkning. Utgangspunktet er hennes eget møte med lykkefilosofien på det store kreftmarkedet da hun selv ble diagnostisert med brystkreft i 2000. Derfra går hun videre inn i den bredere selvhjelps- og veiledningskulturen, og drar linjene til tradisjonell folkelig mystikk, men også til coaching-metodene innen idrett og forretningsliv. Ehrenreich trekker opp et historisk perspektiv - fra tenkere og mystikere på 1800-tallet, via utviklingen av psykologi og pragmatisme på tidlig 1900-tall, og fram til dagens situasjon der det positive ifølge Ehrenreich har vunnet på alle fronter, også innen finanselite og akademia. Hun ser ideologiseringen av positiv tenkning - og fraværet av kritisk tenkning - som en av årsakene til USAs økonomiske krise, og som en infantilisering av kulturen. Livets lyse sider er en hardtslående tragikomedie. Barbara Ehrenreich er sunn fornuft mot det glade vanvidd.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788249507092
EAN 9788249507092
Omtalt sted USA
Språk Bokmål
Sider 236
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hvis vitenskap er noe man akseptere eller forkaste på grunnlag av personlig smak, hva slags virkelighet hadde i så fall hun og jeg til felles? Hvis det "fungerte for meg" å si at solen står opp i vest, ville hun da være villig til å gå med på det, godta det som mitt spesielle grep på tilværelsen? Kanskje jeg burde latt meg imponere av at disse positive tenkerne gadd å appellere til vitenskapen i det hele tatt, om det nå var "vibrasjoner" eller "kvantefysikk", og om det skjedde i en aldri så forkvaklet form.