Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1979
Format Innbundet
ISBN13 9788203100772
EAN 9788203100772
Omtalt person Lina Svåi Olson
Språk Bokmål
Sider 117
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boka, som kom ut i 1979, er 87 år gamle Lina Olsson si forteljing om livet som utvandrar. Den startar med at ho som ungjente på 17 reiste frå Sogn til Nord-Dakota i 1910. Ein får vite litt om dei traurige framtidsutsiktene i heimlandet, om vanskane med å finne seg arbeid i nyelandet, og etter kvart om livet som gardskjerring på eigen farm på prærien. Forfattaren Arvid Møller sper på med litt generelle fakta om utvandringa frå Norge til USA.
I tillegg til forteljinga om sitt eige liv, fortel Lina også mange andre historier; historier frå indianarkrigane nokre tiår før ho utvandra og som ho fekk muntleg overlevert, historier om tidlegare norske utvandrarar som det gjekk gjetord om då ho kom over, historier frå hennar og mannen si slekt, og historier om andre norsk-amerikanske familier som ho kjende.
Ein vesentleg grunn til at eg las denne boka nettopp no, var at eg tek del i ei felleslesing av Steinbeck sin «Vredens druer», som tek for seg historia til fattige bønder som blir tvungne til å reise frå jorda si under depresjonen i 1930-åra. Eg tenkte at sjølv som Lina sin historie gjeng føre seg 4 delstatar lenger nord på kontinentet så kunne den kanskje gi ekstra informasjon om forholda for jordbrukarar i Midt-vesten i 1930-åra. Men dessverre så var det berre ein liten del av boka som tok for seg denne epoka .
Boka er interessant og leseverdig, men rettferdiggjer likevel i mine auge ikkje meir enn eit middels terningkast.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEnnå snakker utvandrerne i Niagara-distriktet om farmeren som ikke akkurat var kjent i grannelaget som en førsteklasses snekker. Med god hjelp fra snille naboer fikk han seg opp et slags hus. Men så visste han ikke riktig hvordan han skulle sette på døra. Det endte med at den bare kunne åpnes utover, i stedet for innover.
Den vinteren kom det store mengder nedbør i januar. Snøen nådde over vinduene på huset på prærien, og det var plent umulig for farmeren å få opp døra. I tre uker ble han sittende innesnødd i huset sitt, det var nære på at han hadde sultet ihjel før snøen brånte såpass at han kom seg ut.
- Så lenge har aldri noen her omkring ventet på våren, ler Lina.