Kulturelt nødverge

Zapffes etterlatte skrifter

av Peter Wessel Zapffe (forfatter).

Pax 1997 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.00 (1 terningkast.)

21 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Boka inneholder et utvalg tekster som gir innblikk i Zapffes allsidighet: dikt, epistler, historier, essays og artikler om litteratur, språk, humor, tindebestigning og mye annet. Boka har artikler om Zapffe av Jens Bjørneboe og Sigmund Kvaløy Setereng og en fyldig Zapffe-bibliografi.

Bokdetaljer

Forlag Pax

Utgivelsesår 1997

Format Innbundet

ISBN13 9788253019079

EAN 9788253019079

Serie Zapffe, P.W. Samlede verker 1-10

Omtalt person Peter Wessel Zapffe

Språk Bokmål

Sider 190

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 0 1 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Ava siterer Kulturelt nødverge av Peter Wessel Zapffe

13:20, 22. desember 2012 Ingen har det som favoritt.

Saa brast hans hjerte, og folk samledes for at mindes ham. Ingen forstod ham, og mindst forstod han sig selv, men alle følte, at hans ord var den høieste visdom.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Ava siterer Kulturelt nødverge av Peter Wessel Zapffe

23:47, 22. desember 2012 Ingen har det som favoritt.

Poesien er ikke begrænset til tid og sted, og aller mindst til norsk husflid og folkekunst. Norsk bevissthet må kunne bære, at fjøset, fabrikken og fiskeskjøiten - de være nævnt med all den hæder og takknemmelighet de har krav på - ikke kan frembringe hvad f.eks. litteratur-æstetiske materier har bruk for av teknisk, differentiert terminologi. Vi er snart den eneste nation i verden som offentlig bekjender den tro, den sociale norm, at det ikke må tåles forskjel i art, fordi det er ensbetydende med forskjel i værdi. Denne like komiske som skjæbnesvangre feiltagelse vilde ihvertfald bli indlysende for en litterat, som på tilsvarende måte reiste forlangende om, at Instittutet for Filosofi og Idehistorie fra i dag skulde træffe alle landsgyldige bestemmelser m.h.t. fiskeredskaper, traktortyper og krøtterslag.