Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren skriver her hvordan han opplevde hverdagen som troppssjef i Afghanistan, og beskriver hvordan gleden ved å utføre jobben sin utfordres av savnet etter kjæresten hjemme.
Omtale fra forlaget
I 2007 hadde Erik tre mål for livet: Å bli troppsjef, å lede soldater i strid og å finne ei bra dame. I løpet av kort tid ble samtlige ønsker virkelighet. I krig og kjærlighet handler om en yrkesoffiser som får oppfylt en drøm da han brått blir sendt til Afghanistan, som troppssjef for en mekanisert infanteritropp. Oppdraget innebærer tre måneder i intense stridskontakter, og faren for å bli såret eller drept av en kule, rakett eller en veibombe er betydelig.I Afghanistan knyttes tette bånd mellom soldatene som slåss på oppdrag for Norge. De er profesjonelle soldater fra Telemark Bataljon, og dette er jobben deres. Oppdraget innebærer også at han må forlate kjæresten sin, som blir sittende igjen alene på et nytt sted og venter på at bataljonspresten skal ringe og si at noe har skjedd. Hun kjemper sin egen krig mot stress, angst og depresjon mens han er ute. Hva innebærer det å være yrkesoffiser i Hæren, å lede en tropp i strid, å ta liv og miste en av sine egne? Hva innebærer det for kjæresten, som sitter igjen hjemme alene, og venter på at bataljonspresten skal ringe og si at noe har skjedd? I krig og kjærlighet er en ærlig og brutal fortelling om lojalitet og kjærlighet til jobb og kjæreste.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788248911982
EAN 9788248911982
Omtalt sted Afghanistan
Omtalt person Erik Elden
Språk Bokmål
Sider 237
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg la på og gikk ut. Det var mørkt i hele leiren, men likevel gikk det folk langs betonggatene, og hodelyktene så ut som store stjerner som bevegde seg mot hverandre før de passerte forbi. Jeg så mot stjernehimmelen og trakk forsiktig inn den varme luften. Tenkte at det sto enorm respekt av det Lise gjorde. At hun var en tøff dame, men at det gjorde vondt å utsette henne for dette. Å bare la henne sitte hjemme i usikkerhet, mens jeg levde drømmen ute med mine beste venner. Jeg tvang meg selv til å tenke litt ekstra på Lise denne kvelden før vi skulle ut.
Personbilene vi passerte var fulle av menn, kvinner og barn på vei til eller fra markedet, stappet inn i bakseter og bagasjerom, på tilhengere og på motorsykler, like nysgjerrige på oss som vi var på dem. Vi passerte gamle oppskutte russiske stridsvognsvrak i veikanten, så rustne at de gikk i ett med sanden rundt, liggende som krigshistoriske minnesmerker som for å minne oss på hva som skjedde sist noen prøvde å ta landet.
Russerne hadde, som mange andre før dem, undervurdert afghanerne og deres vilje til å kjempe til siste mann. På nytt slo det meg at vi kan vinne slagene, men krigen kan kun vinnes hvis vi får afghanerne på vår side. Da vi kjørte gjennom landsbyene, kom det som vanlig barn løpende etter bilene og ropte “Ball! Ball!” på engelsk, i håp om å få fotballer. De voksne satt mer eller mindre oppgitte og så etter oss, i visshet om at det ville ta lang tid før de kunne få den sikkerheten og velstanden de hadde ønsket seg hele livet – spesielt de siste ti årene – etter at vestlige styrker hadde kommet til unnsetning.
“Ha alltid to bøker på nattbordet. Én skjønnlitterær og én fagbok, gjerne et militært reglement, slik at du kan utvikle dine evner som offiser. Dette gjøres av alle profesjonelle, i alle profesjoner. Jeg har venner som er leger, advokater og psykologer og alle leser faglitteratur for å holde seg oppdatert og hele tiden utvikle seg."