Omtale fra forlaget
Gå til www.bokskya.no for å se hvem som tilbyr eboken. Komponisten Eskil Ås føler seg utbrent etter oppførelsen av sin siste symfoni. Forventningene er ikke innfridd, og mellom ham og hans kone har det bygget seg opp en uovernsstemmelse. For å komme til hektene drar han til hytta ved sjøen, og han er alene når kroppen kollapser. Romanen driver leseren gjennom sammenbruddet, smerten og sykehusoppholdet, gjennom fortvilelsen, løsrivelsen og den frigjørende desperasjonen som slipper ham ut på den andre siden, på et helt nytt sted. "Kari Bøge viser gjennom denne romanen at hun har sitt helt eget ståsted i norsk litteratur. Hun makter å skrive med autoritet og varme også om en manns livskrise." Turid Larsen, Dagsavisen "Hun skriver med en insisterende følsom inderlighet som kan provosere. Og imponere. «Komponisten» imponerer. (...) Det er en selsom og vakker roman." Cathrine Krøger, Dagbladet
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2011
Format E-bok
ISBN13 9788203199448
EAN 9788203199448
Språk Bokmål
Sider 271
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket...er det som om det setter seg en usynlig gjest ved bordet. Det er tvilen som setter seg til rette, tvilen på at noe overhodet skal lykkes. Og det hender at han synes at hun tar seg bedre av denne gjesten enn av ham.
Han har alltid sett på seg selv som noe fast. Mens hans mor og kone kanskje har sett ham som et potensial. Et byggesett, noe de med tiden kunne skape noe brukbart av. Ikke underlig at de begge ble skuffet.
Innimellom undrer han seg over at han bare for få dager siden hadde ønsket at det hele skulle være slutt. I det ytre er ikke så mye forandret. I det indre, derimot. Bare det å kunne stå opp og lage seg kaffe ved egen hjelp, føles som livskvalitet god nok. (...) Verken det å klare seg selv eller være avhengig av andre er noe han har reflektert over tidligere, han har bare gjort sine ting og tatt hjelpen som bød seg som en selvfølge. For en mulighet til livsglede han har skuslet vekk!
Hun hadde hjulpet ham med å være ham. "Dette liker du," kunne hun si, og når han kjente etter, hadde hun rett.
Så trist det i bunn og grunn er at en kan gjette seg til hva folk vil si, bare en har kjent dem lenge nok. Som om det faktisk skulle være snakk om noe mekanisk og ikke noe levende.
23 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket