Øystein Hellesøe Brekkes bok Knut Alvssons krig – Ridderen som ville erobre Norge ble utgitt i august 2016 av forlaget Vigmostad og Bjørke.

Boken starter i år 1483 – det året Kong Hans blir kronet til konge:

«Knut Alvsson var i slutten av tjueårene ved kroningen av kong Hans i Trondheim. Før den tid vet vi ingenting konkret om ham, som sagt ikke engang fødselsåret. Ja, selv det at han blir slått til ridder i Trondheim, er noe vi må resonnere oss fram til ut fra andre kilder — det er ikke skrevet ned noe sted. Det beste v i kan få til, er å si noe om hvilken bakgrunn Knut kom fra, og hva som hadde formet ham så langt i livet.»

I boken til Øystein Hellesøe Brekke følger vi Knut Alvsson frem til han blir drept i 1502. Han var den eldste sønnen til ridderen Alv Knutsson som var Norges rikeste mann, og den vestlandske stormannsdatteren Magnhild Oddsdatter fra Voss. Alv Knutsson var en slektning av den siste kongen av den norske kongeætten, Håkon V som døde i 1319.

Til tross for sin rikdom mv slet både Alv Knutsson og sønnene Knut og Odd med å vinne kongens tillit. De var ikke tatt opp som riksrådsmedlemmer. Men det ble derimot Henrik Krummedike, den nye lensherren på Akershus. Det var han som etterhvert skulle være med på å bestemme Knut Alvssons skjebne.

Forlaget skriver om bokens innhold:

«Tidlig på 1500-tallet allierte han seg med opprørske svenske adelsmenn i en krig som snart trakk inn store deler av Norden. Men for å løsrive landet fra kongen i København måtte Knut Alvsson først beseire kongens fremste mann i Norge, som også var en gammel personlig fiende.
Kampen mellom de to, som nådde sitt klimaks på et skip på havnen i Oslo sommeren 1502, avgjorde Norges skjebne de neste 300 år.
Dette er en besettende fortelling om riddere og borger, svik og troskap – men den gir også et gripende innblikk i vanlige folks liv i perioden.»

Ikke bare var det interessant å lese om bakgrunnen for stridighetene og spennende å følge Knut Alvssons skjebne. Det er også fint å bli minnet på hvor få mennesker som bodde i Norge på den tiden dette skjedde:

«Det bodde omtrent 200 000 mennesker i Norge rundt år 1500. Omtrent 90 % av dem tilhørte bondebefolkningen. Selveiende bønder, leilendinger, bondekoner, drenger, tjenestejenter, alle var med i arbeidsfellesskapet på gårdene. De utgjorde ni av ti nordmenn. Om du hadde levd på slutten av 1400-tallet, ville du også etter all sannsynlighet ha vært en av dem. Da ville en del ting ha sett litt annerledes ut enn de gjorde fra Knut Alvssons perspektiv.»

Bergen var på den tiden den største byen i Norden med sine 7 000 innbyggere.

Knut Alvssons krig – Ridderen som ville erobre Norge har økt min kunnskap om en del av norsk historie som var rimelig ukjent for meg før jeg leste den. Boken er på 232 sider inkl. register mv,, og utgaven jeg har lest er et leseeksemplar.

Om forfatteren:
«Øystein H. Brekke (født 1977) har mastergrader i middelalderhistorie og internasjonal politikk. Han har vært involvert i flere prosjekter innenfor historieformidling. Til daglig arbeider han med oversettelse.»

Omtalen er en kopi av innlegg på bloggen min her

Det har vært givende, interessant, - og hvis en er historieinteressert - også en fornøyelig opplevelse å ha stiftet bekjentskap med denne Knut Alvssons, tiden han levde i og det skandinaviske samfunnet som omga dem, slik Hellesøe Brekke legger det frem. Vi får en innføring om de politiske forholdene; hovedspillerne, geografiske maktsentra (borger, bastioner, festninger, og toneangivende steder). K. Alvssons akter å endre maktforholdene, - Kong Hans skal falle, - og, han selv, skal være høyt plassert i den neste fasen; skifte av regime i Norge.

Boken, slik jeg opplevde det, vektlegger, og betoner psykologien som må ha utfoldet seg mellom spillerne. Drivkreftene er; rationalet (grunngivningen for å la Kong Hans falle fra maktens tinder), opportunismen, de dynastiske utålelige tilbakeslag/de løfterike utsiktene til gjenvinne, for ikke å si; utvide de eksisterende maktbaser. Det er i virkeligheten dette som blir omdreingspunktet i denne boken; hvordan konjunkturene stadig er omskiftelige for de involverte.

Leserne må selv ta i bruk sin egen fantasi for å klare - i det minste litt - å ane den matrende og mange ganger fortvilte situasjon mange av de involverte har vært hensatt i.

Hellesøe Brekke klarer å sannsynliggjøre og realisere disse hendelsene for oss. Slutninger, sluttsatser er forankret i et puslespillarbeide av innsamlede kilder og logiske utganger.
Et fascinerende kartleggingsarbeid som går i mål med overbevisende sluttresultat.

Vi avslutter med å si: vi venter på neste bok fra Ø. Hellesøe Brekke