Knerten og forundringspakken

av Anne-Cath. Vestly (forfatter).

Gyldendal Tiden 1973 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.68 (19 terningkast.)

220 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Det skjer mange rare ting i Besseby denne vinteren. På kirketrappen finner Lillebror og Knerten et lite barn. De kaller henne forundringspakken. Men hvor er moren hennes blitt av?

Omtale fra forlaget

Det skjer mange rare ting i Besseby denne vinteren. På kirketrappen finner Lillebror og Knerten et lite barn. De kaller henne forundringspakken. Men hvor er moren hennes blitt av?

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal Tiden

Utgivelsesår 1973

Format Innbundet

ISBN13 9788210007750

EAN 9788210007750

Språk Bokmål

Sider 142

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

4 8 4 3 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Pollyanna siterer Knerten og forundringspakken av Anne-Cath. Vestly

20:24, 5. juni 2011* Ingen har det som favoritt.

"Den pytagoreiske læresetning," sa Lillebror. "Tror du det er en sykdom?" Sa Knerten. "Det høres så nifst ut."

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Pollyanna siterer Knerten og forundringspakken av Anne-Cath. Vestly

20:23, 5. juni 2011 Ingen har det som favoritt.

"Jeg får maur i bena," hvisket han til Knerten. "Be dem om å gå," sa Knerten. "Det er ikke sånn det er," sa Lillebror. "Det er ikke sånn maur som kan gå."

"Du behøver ikke fortelle meg hva maur er for noe," sa Knerten. "Husk på at jeg kanskje er tohundre år, og jeg visste hva maur var for no' lenge før du ble født." "Jada," sa Lillebror.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Pollyanna siterer Knerten og forundringspakken av Anne-Cath. Vestly

08:07, 6. juni 2011 Ingen har det som favoritt.

"Vi setter oss i vedskjulet." "Ja," sa Knerten, "og sturer." "Ja," sa Lillebror, "og sturer." "Jeg synes det er så fint å si," sa Knerten, "jeg sier det én gang til: Vi sturer."