Jordet
av Robert Seethaler (forfatter) og Ute Neumann (oversetter).
Press 2019 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
En mann sitter på en benk i den eldste delen av Paulstadt kirkegård. Her kan man høre de døde på jordet fortelle fra sine liv.
Dette er en roman om det som ikke kan gripes. En fortelling om 29 menneskeliv som sammen blir til en roman om en liten by og til et bilde på menneskelig sameksistens.
Bokdetaljer
Forlag Press
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788232802746
EAN 9788232802746
Språk Bokmål
Sider 194
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 4 2 1 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Monica Skybakmoen siterer Jordet av Robert Seethaler (side 152)
20:00, 22. januar 2020 2 har det som favoritt.
Ting forsvinner med tiden. Det er dette som er glemsel. Jeg har glemt mye på ett hundre og fem år. Men nå vet jeg at ingenting virkelig er blitt borte. Det er akkurat som med gamle bilder. Noen setter man bare i en krok, andre dekker man til, atter andre males over. Jeg har malt over utallige uhumskheter. Brann og granater. Hån og ensomhet. Puter våte av tårer. De mange, mange forvrengte ansiktene. Og til slutt min egen lite heldige, langsomt fremskridende ansiktsforvandling. Jeg skjønnmalte alt sammen, men det hjalp ikke.
siljehusmor siterer Jordet av Robert Seethaler (side 134)
20:18, 9. januar 2020 Ingen har det som favoritt.
Så satt vi der, side om side, og hun fortalte disse historiene, og jeg hørte på. Det hendte at vi sovnet, begge to. Snorkelydene hennes listet seg inn i drømmene mine: som putring i en båtmotor i en fremmed havn, som bevegelsen i skogbunnen når jorda åpner seg, som snorkingen til far, dempet og ru, et sted i mørket i en for lengst fraflyttet leilighet.
siljehusmor siterer Jordet av Robert Seethaler (side 145)
13:17, 13. januar 2020 Ingen har det som favoritt.
Vinden er deilig. Jeg kjenner ikke ansiktet lenger, jeg løper og løper. Trærne griper etter himmelen, og jeg kan alt kjenne lukten av tjernet. Vannet er svart og stille.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
