Omtale fra forlaget
San Francisco, 2013. Teknologigigantene slipper til trakassering, kvinnehat og rasisme i stor skala for å selge annonser. Rustet med teknologier som skal forandre alt, forandrer de også byen til det ugjenkjennelige: Boligprisene skyter i været, de fattige blir presset ut. Hippiekulturen blir overtatt av streitinger med gode jobber som plutselig kaller seg polyamorøse. Og Adeline - en kvinne i et samfunn som hater kvinner - havner midt i all støyen.
«Jeg hater internett» er en øyeåpnende roman om de menneskelige kostnadene ved digitaliseringen. En sprudlende, illsint og grotesk satire om livet blant ofrene for internettalderen. Endelig: En skikkelig vulgær forklaring på alt som er galt med internett.
Forlag Fanfare
Utgivelsesår 2018
Format Heftet
ISBN13 9788293509127
EAN 9788293509127
Omtalt sted San Francisco
Språk Bokmål
Sider 251
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En venn av meg sa at denne boka var umulig å komme i gang med. Den kjipe innpakningen, skrifttypen og oppsettet som får den til å se ut som ei billig lærebok. Jeg skjønner den innvendingen, men etter å ha lest den, vil jeg si at det passer til innholdet.
"Jeg hater internett" er et skjærende vræl mot det aller meste. Det går hardest ut over hvite menn på toppen av kapitalisme-pyramiden, og nest hardest ut over alle oss som er tilnærmet ukritiske brukere av nettet. Jarett Kobeks grunnsyn er at nettet ikke forandrer noe som helst, det er bare enda en måte for storkapitalen å undertrykke og underholde oss. Poengene repeteres gjennom en serie hendelser som med litt velvilje kan kalles bokens handling. En stramt formtro roman er dette altså ikke. Slik imiterer den mediet den portretterer - boka hopper hit og dit, og det er kort mellom de sterke meningene. Forfatteren hopper hyppig inn i teksten og kommenterer at den boka vi leser i, ikke er spesielt god.
Det beste kapittelet er det hvor forfatteren forteller om et manglende kapittel, og gir opp å forklare hva han hadde tenkt å vise gjennom personenes handlinger, og i stedet skriver rett ut (side 192). Lyden du hører svakt i bakgrunnen er Karl Marx som applauderer fra det hinsidige (opium for folket og alt det der):
"Det ufattelige var at Facebook og Twitter og Tumblr og Blogspot (en
medieplattform eid av Google) var blitt tilholdsstedene for
selverklærte intellektuelle og radikale aktivister. Det var der de
snakket sammen. Det var der de trodde "samtalen" var i ferd med å
endre seg. De skrev moralprekener inn i dingser bygget av slaver på
ytringsplattformer eid av patriarkatet mens de hjalp patriarkatet å
tjene penger. Og på et aller annet vis skulle dette innebære å knuse
patriarkatet. Så det finnes alltid håp. Internett ga maktesløse
mennesker en illusjon om at meningene deres, som de ga bort gratis,
hadde noe å si. Det var selvfølgelig det reneste tøvet noensinne,
basert på en ekstremt forvirret idé om hvem som styrte verden. Verden
var ikke styrt av regjeringer. Verden var ikke styrt av kjendiser.
Verden var styrt av banker. Verden var styrt av investorklassen.
Menneskeskjebnens historie handlet om penger, mennene som styrte over
de, og intet annet. [...] Illusjonen om betydningen av meninger, som
ble gitt bort gratis, ble holdt i live fordi den hjalp bakmennene å
tjene penger."
"Jeg hater internett" ble skrevet før 2016-valget av Trump, før Cambridge Analytica-skandalen og før #MeToo, noe som viser at virkeligheten ofte overgår selv romaner som tar hardt i, som denne.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBaby had joined the ranks of Cory Doctorow, who wrote fantasies about rebellion aimed at a teenaged audience.
Despite being aimed at a teenaged audience, Cory Doctorow’s books were read by adults. Typically, these adults were UNIX systems administrators, network engineers, and Ruby developers who’d been rendered functionally illiterate by their collegiate computer science programs.
If you were from California and the year was 2013, and you were discussing the consensus amongst public intellectuals who supported the War in Iraq, you might say, “It was, like, so ironic, because, you know, like, all of America’s, like, public intellectuals supported a total, you know, disaster of a war and, like, thought, that there could be, like, you know, democracy in Iraq.”
Lady Gaga went to the Museum of Modern Art and visited Marina Abramović's The Artist is Present. Lady Gaga did not stare into Marina Abramović's face and Marina Abramović did not stare into Lady Gaga's face.
Lady Gaga just walked around. She was shitting gold and pissing honey and she wanted to be part of the Art World.
Fuck anyone who believes it is their duty to lecture poor people about the appropriate terminology! You bags of shit put forth your commentary on platform technologies owned by your enemies! You are making money for rich White dudes! Every critique of the racist cisgender homophobic misogynistic patriarchy that you post on Tumblr just makes money for Tumblr! All you’re doing is advertising for the very people and companies that perpetuate the economic system of injustice which you are supposedly challenging!