Den egyptiske forfatteren Alaa Al Aswany (Yacoubian-bygningen) skrev onsdag (17/9) en artikkel i New York Times. Tittelen på artikkelen var "Is Egypt Doomed to Autocracy?". På slutten av artikkelen skriver Aswany om en gruppe i Egypt med det spesielle navnet "Vi er lei oss, herr President".

Gruppens grunnleggende hensikt er å kommunisere at de angrer på revolusjonen som fant sted i 2011, en revolusjon som de mener var verket til utakknemlige barn som satte seg opp mot nasjonens "far".

Jeg kom på artikkelen da jeg leste den rumenske forfatteren Dan Lungus "Jeg er ei kommunistkjerring". Hovedpersonen i boka er en eldre kvinne som heter Emilia Apostolae (født Emilia Burac). Hun en er forhenværende fabrikkarbeider som bor sammen med sin mekanikermann. Enda både fremmede og hennes egen datter som bor i Canada forteller henne at livet er bedre nå som Ceausescos kommunistregime er borte, merker hun ikke noe til det. Faktisk mener hun at alt bare har forandret seg til det verre.

For å oppklare sin egen historie, forteller Emilia historien om sin egen barndom, ungdom og voksne liv, både før og etter kommunismens fall. Det er både en personlig historie og en historie om nostalgi, revolusjoner, deres uante konsekvenser og ikke minst erindring.

"Jeg er ei kommunistkjerring" er morsom, varm, informerende og klok.

Emilia og de mange karakterene omkring henne er gjenkjennelige. De har alle svakheter og styrker som er rotfestet i forståelige motiver. Der f.eks Emilia ofte velger å fremheve de positive aspektene i livet under kommunistregimet, er datteren opptatt av hvor ille alt var før revolusjonen. Emilia sitter i Romania og baserer sin konklusjon på statusen og den faste inntekten hun mistet med demokratiseringen av landet, og Alicia sitter i Canada der hun jobber som ingeniør og har lite forståelse for alle som strever i hjemlandet mens lederne av det demokratiske Romania lever som konger.

Lettlest og humoristisk :) samtidig er det godt å lese noe som gir litt perspektiver på og modererer bastante syn på hvordan samfunnet "er". Jeg synes stemmen i boka fikk nokså godt fram at vi ikke kjenner den rette sannheten/tolkningen av situasjoner og samfunn, heller ikke vi høyt utdannede og reflekterende mennesker.