Donna Williams - Et litterært og sjelelig geni som ikke bare har gitt autisme et ansikt, men også et vakkert et. Hun er blitt kalt idiot, dum, amøbe, en vits - i våre dager kaller vi "folk som henne" autister.

Boken er så velskrevet at man sitter igjen og tenker: hvem er det som egentlig er idioter og amøber i vårt samfunn? Logikken skinner igjennom, og det samme med varmen, frustrasjonen, grusomhetene fra familie og alle de som utnytter henne.

Jeg har ikke blitt så provosert og rørt på samme tid på lenge. Fantastisk.

En bok som ikke tiltaler meg når det gjelder bokomslagets illustrasjon. Boken er svart og mørk og eg ville gått forbi denne boken på biblioteker, fordi eg ville tro det var en skrekkhistorie inni. Kanskje dette er forfatterens hensikt. Ihvertfall er innholdet tildels skremmende fordi den ikke er fiktiv, men faktisk basert på forfatterens voldsomme oppvekst og krevende livserfaringer. Sjelden har eg lest noe lignende, eg er glad for den kunnskapen om barndom, oppvekst og autisme som forfatteren gir meg. Eg ville selv ha kuttet ned på en del av boken, for partier i boken mener eg at trekker ned kvaliteten noe. Men det blir også litt urett av meg å si dette, for dette er erfaringsformidling, og da er det vel forfatterens privilegium å velge det som er viktig for henne å formidle, først og fremst. Dette er en bok som kan bidra til vår forståelse i forhold til adferd og adferden sitt underliggende grunnlag. Den ķan øke vår forståelse når det gjelder barn, barn som har det vanskelig, barn som blir krenket og i forhold til hvordan barnet kanskje selv tenker rundt tingene og kanskje selv sitter med mange av svarene.
En bok det faller unaturlig å gi terningkast.