Hadde denne boken vært fiksjon, tror jeg muligens noen ville si:" Så mye ondskap , så mye råhet
, menneskeforakt , forrykt galskap, m.m. , forfatteren har smurt for tykt på. Men, som vi vet, det har han ikke, dette har faktisk funnet sted! Og dette har funnet sted i historisk perspektiv ikke lenger siden enn at undertegnede "var med" i nesten et år av dette infernoet som raste gjennom Europa, og faktisk berørte en hel verden. Ettervirkningenes bølger skyller enda innover oss, i form av nye avsløringer , stadig nye bøker-ikke minst.
Tittelen på boken kan muligens betraktes litt "forlokkende", for det store spørsmålet som her reises, går det ikke an for noe normalt menneske å gi et svar på. heller ikke denne gang. Men, nye grusomheter blir lagt til, rykter blir verifisert, for eksempel paradokser som at Hitler selv samt flere av hans nære medarbeidere faktisk hadde jødiske aner, ja, til og med sjefen for utryddelsen, Himler! At det her blir fastslått at Hitler virkelig var sinnssyk gjennom minst gjennom alle de år som betegnes som den 2. verdenskrig, og at mange deriblant to av hans kvalifiserte leger var fullstendig klar over dette, ja hva skal man si? Eller det faktum at Ikke bare Gøring som i all historie har blitt fremstilt som narkoman, men at også Hitler gjennom i alle fall de siste år var fullstendig morfinavhengig, langeren var hans livlege som selv var narkoman gjennom en årrekke.
Å, få så mye avslørt ondskap, prestert mellom to permer på ikke mer enn 250 sider, er en
prestasjon av forfatteren.
Han har ikke gjort noe galt, har gjort et godt håndverk og må bedømmes etter det. Det han skriver om kan overhodet ikke bedømmes på annen måte enn med sorg og forakt. Ikke bare over én person dessverre. Det evige spørsmål må bli, hvorfor fikk denne personen drive videre med sin innbitte lyst til ødeleggelse selv lenge etter at han selv til og med åpent hadde erkjent at krigen var tapt. Ingen vei tilbake. Hvor mange liv kunne ikke vært spart bare i de siste uker infernoet raste videre, mens han og hans nærmeste satt i en bunker i Berlin?
Boken er godt skrevet som før nevnt. Likevel vil jeg si til dem som ikke har lest den: IKKE les den!

Man blir ikke annet enn fryktelig trist til sinns. Mange må føle sinne og dyp sorg. Enste budskap:
Vær på vakt, slik at denne del av vår historie aldri gjentar seg!