Omtale fra forlaget
Franske Catherine Malabou (f. 1959) er med sin utforsking av biologiske spørsmål både en fornyer og viderefører av fransk filosofi.
Hva skal vi gjøre med hjernen våre fra 2004 er Malabous første verk om skjæringspunktene mellom biologi, filosofi og politiskespørsmål. Malabou dykker dypt inn i nevrovitenskapenes imponerende utvikling, men beskriver også hvordan den politiske og filosofiske debatten om biologiens innflytelse har havnet i en destruktiv blindvei, en lite fruktbar «født sånn eller blitt sånn»debatt. Som alternativ til denne fastlagte situasjonen ønsker Malabou en debatt som tar hjerneforskningen på alvor, uten å hengi seg til et deterministisk politikk og menneskesyn.
Malabou forklarer hvordan nyere hjerneforskning viser at hjernen er plastisk, det vil si at den er under konstant utvikling og at den både er passiv og motstandsdyktig samtidig. Å ta dette på alvor betyr at vi må forlate den fremdeles dominerende tanken om at menneskers atferd er «innskrevet» i hjernen. De politiske konsekvensene kan være en helt ny måte å tenke motstand på.
Forlag H//O//F
Utgivelsesår 2017
Format Heftet
ISBN13 9788293317685
EAN 9788293317685
Språk Bokmål
Sider 176
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boken starter med et langt, innviklet, komplisert og kjedelig forord. Et eksempel er fra s.20 i boken: "Senere endte dekonstruksjonens etsende kraft og for eksempel det deleuzianske paradigmet "rhizom" med å bli assimilert av kapitalismens nye organisering , som har inkorporert både oppløsning av nærvær, nomadisme og deterritorialisering som sin mulighetsbetingelse". Forstå den som forstå vil, men hjernen min hang ikke helt med. Forordet er også langt i forhold til bokens lengde og jeg holdt på å gi opp under lesingen av det.
Jeg ble allikevel litt lettet etter at boken startet på ånkli, men lettelsens øyeblikk varte ikke så veldig lenge, selvom det var noe lettere å henge med, og forfatteren kom med noen interessante sammenligninger og forklarte hjernens forskjellige plastisitetsområder, og hvorfor de tidligere forklaringene om at hjernen er å sammenligne med en maskin, ikke er gode nok.
Boken har mye fokus på de politiske aspektene ved hjernen, kapitalismen og samfunnets påvirkning på hjernens plastisitet, og han sammenligner hjernen med hvordan et samfunn ofte er satt sammen. Her er det noen elementer som er noe enklere å forstå, men mellom de bedre slagene er det mange innviklede formuleringer, med endel vanskelige og sære ord og uttrykk, samt et filosofisk anlagt språk som ikke er helt min greie. Det at dette også er en slags vitenskapsfilosofisk bok om hjernen, som i tilegg er oversatt på norsk fra fransk, sier jo sitt. Dette vil si at store deler av boken ble lest uten skikkelig engasjement og konsentrasjon, men førte heller til at jeg datt litt for ofte ut av sammenhengene for at dette skulle regnes som en god og givende bok om hjernen for meg. Men noen av lyspunkene over gjorde at jeg ikke gav helt opp, men klarte lese denne helt ut til "the bitter end". Jeg er snill når jeg gir den en treer på terningen.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet er på tide å minne om at det faktisk finnes eksplosjoner som ikke er terrorangrep, for eksempel raseriutbrudd.