Omtale fra forlaget
Ny utgave av fruktbar og perspektivrik innføring i sakprosaens verden.
"hva er SAKPROSA" fører leseren inn i en rik tekstverden som rommer både rutetabeller, e-post, essays, historieverk og lærebøker. Med engasjement og innsikt diskuterer forfatteren hva som er sakprosaens særtrekk, hvordan vi kan forstå slike tekster, hvordan de virker og hvorfor de er så viktige. Sakprosaen utgjør selve limet i moderne samfunn, hevder Tønnesson, og forklarer hvorfor vi må ha en klar bevissthet om sakprosaens egen sak: For at den skal kunne utøve sin funksjon best mulig, må den styrkes både som kommunikasjon, kunnskap og skrivekunst.
"For det er nettopp den snedige kombinasjonen av saklighet og polemisk kraft som gjør denne boken så leseverdig." Ivo de Figueiredo, Aftenposten
Les hele anmeldelsen her: http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2291484.ece
"Fruktbar og perspektivrik innføring i et felt i medgang" Kåre Bulie, Dagbladet
Les hele anmeldelsen her: http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/10/529250.html
Les Tønnessons kronikk i Dagbladet 8. mars 2008 her:
http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/08/529126.html
Nettsiden til forskningsmiljøet Norsk sakprosa er sakprosasiden.no
Facebookside: https://www.facebook.com/sakprosa?fref=ts
Forlag Universitetsforlaget
Utgivelsesår 2012
Format Heftet
ISBN13 9788215019451
EAN 9788215019451
Serie Hva er (25)
Språk Bokmål
Sider 154
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hva er sakprosa kan man spørre seg, og hvorfor er det viktig å skille den fra skjønnlitteraturen? Tønnesson gir et tydlig innblikk i i sakprosaens muligheter og bruksområder; makten man kan besitte ved snedig tekstbruk, samt de politiske implikasjonene dette kan gi. En tilgjengelig formulert, og tidvis lystig polemisk, liten håndbok på drøye 150 sider. Det beskjedne sideantallet betyr derimot ingenting, dette er en bok som tilbyr en inngående forståelse av alt fra Gerhard Haas´ og Mikhail Bakhtins essayistiske metoder til Umberto Ecos modelleser-funksjon og Julia Kristevas intertekstualitet-begrep.
På samme måte som vi har fysiske drifter som krever sin utløsning, har vi også behov for intellektuell utløsning.
Hvor sterkt dette etterrettelighetsregimet står, varierer med miljø og situasjon. Et ekstremt forsvar leveres ofte av vitenskapsfolk som vil distansere seg fra all "alternativ" tenkning, og som finner det maktpåliggende å definere slikt som humbug. Slike etterrettelighetsfundamentalister vil ofte være anti-religiøse og vise liten faglig interesse for fenomener som åpenbart ikke kan håndteres med fornuften alene: kjærlighet, intuisjon, det sublime - for å nevne noe.
I denne lille boka vil du møte sakprosa på flere ulike stilnivåer, og det er langt fra bare intellektets utløsningsbehov som skal tilfredsstilles.
[Begrepshistorien] kan vi overse, og dermed bli kunnskapsløse nok til å hevde at "neger" betyr det samme i dag som for 60 år siden.