Hun skrev for å kunne leve
min mor, Marie Takvam
av Magnus Takvam (forfatter).
Kagge 2021 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
25 år gammel og bare noen måneder etter at sønnen Magnus ble født i 1952, ga Marie Takvam ut sin første diktsamling.
Hun flyttet fra en liten bygd på Sunnmøre til storbyen rett etter krigen, etablerte seg raskt som en sentral nynorsk dikterstemme og ble en del av kunstnermiljøet i hovedstaden. Magnus vokste opp med en mor full av liv og latter, men som tok livets alle spørsmål på det største alvor. Gradvis kom mer mollstemte toner inn, familien gikk i oppløsning på slutten av 1960-tallet, og Magnus ble boende alene med Marie. Kaotiske år fulgte, der høyt forbruk av alkohol til slutt førte til sammenbrudd.
Hun skrev for å kunne leve er en personlig og bevegende historie om en sønn som går opp sin mors spor, der hver side er fylt av kjærlighet til henne. Hvor kom uroen hennes fra? Hvordan kunne hun skape de vakreste dikt selv etter sammenbruddet? Dette er et fascinerende kunstnerportrett av en av våre største diktere, en fortelling om å forlate bygda for et sekulært, moderne byliv, og en fortelling om et sterkt bånd mellom mor og sønn.
Bokdetaljer
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788248928409
EAN 9788248928409
Omtalt tid 2000-2009 1900-tallet
Omtalt person Marie Takvam
Språk Bokmål
Sider 221
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 9 12 1 0 0Bokomtaler
Jeg hadde nok for høye forventninger. Marie Takvam har vært en av mine favorittdiktere i mange, mange år. Naturligvis fikk jeg med meg det meste som ble skrevet om henne i "hine hårde dager" om utagerende oppførsel, skamløs ekshibisjonisme og etter hvert alkoholisme og demens. I denne boka hadde jeg venta å få utfyllende kjennskap til Marie som privatmenneske, og det er her jeg synes sønnen svikter. Han levde tross alt midt i en familie på fire helt til han var langt oppe i tenåra, men denne delen av livet feier han over med en harelabb.
Den yngre Marie Takvam var kjent fra "Barnetimen for de minste" gjennom en tiårsperiode som en del av oss fremdeles husker. I disse barnetimene underholdt hun oss med historier og sjølskrevne dikt og sanger. Hadde det ingen innvirkning på stemningen i heimen? Leste hun eventyr for barna sine? Sang hun for dem? Oppdro hun dem? Inspirerte hun dem? Og hvor ble det av lillesøster i alt mylderet? Hun er såvidt nevnt i en bisetning der Magnus tilstår at han ble grepet av heftig sjalusi da hun ble født.
Grunnen til at terningen min landa på en firer, er alle de herlige dikta han legger inn i fortellingen; et klokt grep all den tid han virker så uvillig til å gå i dybden på følelser i selve teksten.
Jeg har googla en del de siste dagene for å finne spor etter Marie Takvams opptredener i Barnetimen for de minste, men uten hell. Har ikke NRK noe av dette i arkivene sine? Trist hvis ettermælet hennes skal bli stående som "utagerende, skamløs, sint og alkoholisert kvasi-feminist". Jeg synes ikke denne erindringsboka endrer noe på det
Hmm.. dette vart hakket for privat for meg sjølvom Magnus Takvam også skriv om diktinga til Marie. Aboslutt lesverdige parti, men litt uforløyst
Interessant som biografi, selv om den for meg personlig ikke ga noe mot lesingen av diktene hennes. Det er nok i bunn og grunn positivt da det å gjøre dikt til sine egne har en verdi i seg selv.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Tove Obrestad Wøien siterer Hun skrev for å kunne leve av Magnus Takvam (side 57)
19:50, 26. juni 2022 Ingen har det som favoritt.
Da den vonde perioden som ledet frem til skilsmissen og de kaotiske årene etterpå lå bak dem, snakket de begge godt om hverandre. Kjærligheten var ekte, men de klarte ikke å ta vare på den.
Tove Obrestad Wøien siterer Hun skrev for å kunne leve av Magnus Takvam (side 173)
19:57, 26. juni 2022 Ingen har det som favoritt.
TIL FOSCO FRÅ STINA
Eg blir så aleine i landsbyen når du flyr av garde.
Det er som om du skal gifte deg med stjernene
og skyene og meg og dei store glitrande byar
langt, langt borte.
Eg er sjalu på havet som skal ha deg under seg
på lufta som skal vere deg langt, langt bort ifrå meg!
Tove Obrestad Wøien siterer Hun skrev for å kunne leve av Magnus Takvam (side 204)
20:03, 26. juni 2022 Ingen har det som favoritt.
KVA KAN EG SEIE DEG, BARN?
Seier eg: Arbeid!
Kva veit eg om arbeid i di framtid?
Seier eg: Kast deg aldri i armane på den sterke
som vil kle deg i uniform - grøne brune svarte grå gule
eller raude.
Kva veit eg om uniformer i di framtid?
Seier eg: Kast deg aldri i armane på ein religion - den kristne -
muslimreligionen - aldri i armane på Mercur, Venus, Mammon.
Kva veit vel eg om religionar i di framtid?
Seier eg: Rop aldri med dei som ropar
høgast, skrik aldri med dei
som skrik høgast, gråt aldri fordi alle andre græt - le aldri
fordi andre ler -
Kva veit vel eg om skrik eller gråt eller latter i di framtid?
Kanskje kan eg våge meg til å kviskre til deg: Elsk om du kan
elske, og om det fins nokon å elske i di framtid.
Tove Obrestad Wøien siterer Hun skrev for å kunne leve av Magnus Takvam (side 46)
19:48, 26. juni 2022 Ingen har det som favoritt.
DET LIGG EIT HAV IMELLOM OSS
Det ligg eit hav imellom oss,
mellom deg og meg.
Det ligg eit hav mellom
bringa di og mine bryst.
Men augo set kvarandre stemne på polstjerna
og hjarto kan møtast over bylgjene.
Og vinn du over havet
så er eg løna di
og varme hender
kan leite over mjuk hud.
Men møtet mellom hjarto
over havet er det heilage.
Tove Obrestad Wøien siterer Hun skrev for å kunne leve av Magnus Takvam (side 165)
19:55, 26. juni 2022 Ingen har det som favoritt.
DU
DU må vere komen til byen!
Eg kan tydeleg sjå det.
Alle hus ligg og smiler til meg.
Dei har forstått at eg elskar deg.
Du må vere komen til byen!
Eg ser det på trea i parken.
Dei står med bivrande lauv,
tar imot kyss frå sol og vind.
Du må vere komen til byen!
Derfor
denne ufattelige glede
frå lyset og lufta
frå seglbåtane i brisen.
Alt er onnorleis i dag.
Det som i går var grånande husrekkjer
er i dag overstrøymt av gull og purpur
frå solnedgangen.
Det som i går var kvardagsmenneske
på veg til bussar og bilar,
er i dag personlegdomar
med indre liv.
Det som i går var trafikk og bråk
er i dag klang frå byens hjarte,
det store som driv alt framover!
Kort sagt: Du må vere komen til byen!
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Biografier - forfatterbiografier - bibliotek
Andre utgaver
-
1.
-
2.
