Omtale fra forlaget
"En ambisiøs, spennende og morsom bok. En glimrende innføring i humanioras forskningstradisjoner." Hva kjennetegner menneskene? Hva er det menneskelige? Hva er mulighetene for menneskelig erkjennelse? Disse spørsmålene utgjør noe av kjernen i de humanistiske fagene. "Humaniora. En innføring" fra 2011 vil vise både bredden og mangfoldet i humanistisk forskning og det som binder fagfeltene sammen. Forfatterne beskriver den vitenskapelige praksisen, møtet med forskningsobjektene i humaniora, og folder ut de vitenskapelige problemstillingene. Fremstillingen er problematiserende og utfordrer leseren til selvstendig refleksjon. Arbeidsoppgaver følger hvert kapittel. Boken gir en innføring i å tenke vitenskapelig på det humanistiske forskningsfeltet. Den er ment til undervisning på det første studieåret ved universiteter og høhskoler, men den kan leses med utbytte av alle andre som er interessert i tenkningen om det menneskelige og i kunnskapen om kultur, språk og historie. I 2. utgave er feil rettet. "En ambisiøs, spennende og morsom bok. En glimrende innføring i humanioras forskningstradisjoner. Og en framvisning av humanioras relevans i en kompleks og globalisert verden." Trine Syvertsen, professor i medievitenskap og dekan ved det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo
Forlag Universitetsforlaget
Utgivelsesår 2021
Format E-bok
ISBN13 9788215059501
EAN 9788215059501
Språk Bokmål
Sider 457
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket[...] blant de helhetene vi hele tiden forholder oss til når vi fortolker, er også vårt eget sett av fordommer, vår egen forståelseshorisont, som stadig endres og revideres. Igjen opplever vi hvordan forståelse og selvforståelse i realiteten er to sider av samme sak: Vi forstår mer av teksten og samtidig mer av oss selv.
"Dannelse" betyr nok ikke lenger det samme som før: Ordet innebærer ikke lenger en innforlivethet med det beste og mest høyverdige i åndshistorien. Dagens humaniora er blitt forsiktig med å fremheve enkelte historiske tradisjoner som mer høyverdige og verdifulle enn andre. Men vi blir dannet likevel og fremdeles, fordi vi blir forandret, omskapt. Ikke av Promethevs, høyt der oppe over Universitetsplassen, men av vårt eget arbeid med det andre mennesker har skapt - og med oss selv.
28 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket