Hitlers norske budbringere
av Bjørn Westlie (forfatter).
Aschehoug 2012 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
"Hitlers norske budbringere" er den hittil ukjente historien om noen av de nærmere 50 nordmennene som vervet seg til Adolf Hitlers propagandahær som krigskorrespondenter på Østfronten under annen verdenskrig. De norske SS-reporterne var ikke vanlige journalister, men måtte verve seg som soldater for å kunne skrive fra fronten. Krigsreporterne formidlet jødehat og hets mot alle som ikke var nordmenn eller germanere. De bidro derfor også til nazifiseringen av norsk presse. Det brutale og hatefulle språket deres i artikler fra Østfronten, i aviser som Aftenposten og Fritt Folk, skulle mane andre til kamp mot kommunister og jøder.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788203293580
EAN 9788203293580
Språk Norsk bokmål
Sider 191
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 5 1 1 0 0Bokomtaler
Dette er en meget velskrevet bok og jeg fant den meget lærerik. Jeg må si at disse krigskorrespondentene som nevnes i denne boken rystet meg med det hatefulle språket og menneskesyn som de brukte i sine artikler. Jeg tok noen oppslag i Aftenpostens arkiver og må si at Bjørn Westlie har gjort en god jobb i å få frem denne siden av krigen også.
Westlies bok fortjener oppmerksomhet. Den er lettlest og informativ. Synd at ikke forlaget har spandert et register bak i boken – det er en merkbar mangel. Synd også at det ikke er noen bilder av personene som omtales.
Interessant å lese om Aftenpostens rolle som tysk talerør. Og selveste Derrick er omtalt! Westlie forteller at den mest kjente av de tyske krigsreporterne, Herbert Reinecker, som var aktiv i Ardenner-offensiven i januar 1945, stod på trykk i Fritt Folk - og etter krigen skrev 281 episoder av «Derrick»! På side 131 får vi vite at Reinecker i 1989 skrev manus til den planlagt siste episoden av «Derrick» - med Auschwitz som tema. Men Horst Tappert (som spilte Derrick) nektet å være med da han hørte hva episoden skulle handle om. Han drev med underholdning, ikke politikk, sa han, og episoden ble dermed aldri spilt inn. – Vel, siden har vi jo fått høre om Tapperts egen fortid ved fronten.
Bedre korrektur hadde vært ønskelig. På side 141 står samme setningen to ganger, og på side 35 presenteres vi for et rart regnestykke: Ulf Breien «ble født i 1919», står det, «og i 1935, før han var 15 år gammel…». Om Breien var født i 1919, ville han fylt 15 år i løpet av 1934, og kunne ikke unngått å være 15 år i 1935. En fillefeil, javel, men da er det desto rarere at den ikke er blitt oppdaget, og det får også leseren til å lure på hvilke andre «fillefeil» det finnes rundt om i teksten.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Sitater fra dette verket
Rosita siterer Hitlers norske budbringere av Bjørn Westlie (side 93)
13:32, 6. mai 2013 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
De norske SS - krigsreportenes språk var tilpasset formålet med den tyske invasjonen av Sovjetunionen og landene i øst. Fienden og befolkningen ble fremstilt i et dårlig lys samtidig som bolsjevismen og jødedommen ble gjort til syndebukker for alt som var galt. Det som dominerte de norske krigsreporternes artikler og reportasjer, var nasjonalistisk heltedyrking av norske soldater - og nedrakking av befolkningen og fiendtlige soldater der Hitlers styrker rykket frem. Jødehatet forsterker den samme grunntanken og er en viktig del av det språklige repertoaret. Kombinasjonen av "bolsjevikisk" og "jødisk" er noe som ofte går igjen i artiklene. Språket skulle bidra til å gjøre motstanderne spilte menneskelige som mulig.
Lisbeth Larsen siterer Hitlers norske budbringere av Bjørn Westlie (side 120)
13:25, 6. desember 2013* Ingen har det som favoritt.
Nasjonal Samling ville ikke bare utvikle en ny type journalister, men også utvikle språket. Den nyordningen NS presset på pressen, innebar visse forsøk på et slags "nyspråk" der ordene, ja selv ordet "propaganda", måtte få en annen betydning. I et av direktivene fra 1944 fra Pressedirektoratet ble det gikk beskjed om at propaganda ikke var propaganda:
Avsnitt b) Ordet "propaganda" blir ofte brukt i gale betydninger. Det innskjerpes derfor at ordet bare skal brukes om "sann opplysning", mens våre motstanderes virksomhet skal benevnes "agitasjon", "hissekampanje", "løgnmeldinger" og lignende. Ordet "løgnpropaganda" inneholder en selvmotsigelse og skal derfor ikke brukes.
Lisbeth Larsen siterer Hitlers norske budbringere av Bjørn Westlie (side 98)
10:55, 9. desember 2013 Ingen har det som favoritt.
Ofoten Folkeblad formidlet eksempelvis sitt inntrykk av sovjetiske fanger som ankom Norge, på følgende måte: "Hva man her så har intet å gjøre med europeisk kultur og rase. Hele det sløvete bolsjevikiske syn på livet sto å lese i deres ansikter."
Lisbeth Larsen siterer Hitlers norske budbringere av Bjørn Westlie (side 106)
11:01, 9. desember 2013 Ingen har det som favoritt.
Den 2.august 1943 kom den norske forfatteren og krigsreporteren Karl Holter med en artikkel i Fritt Folk med(...)tittelen Jødenes krig.(...)Holter hevdet i Jødenes krig at jødene hadde fått stor makt i Tyskland på grunn av sin "evne til å åle seg frem til nøkkelstillinger", at "intet dannet menneske er i dag i tvil" om at det "er jødenes penger som finansierte bolsjevikenes revolt", og at jødenes penger også "sto bak den amerikanske frihetskamp".
"Denne krig er jødenes. De hadde frembrakt den, de tjener på den og ser med skadefryd at andre folkeslag ofrer liv og blod på slagmarkene. Den som i dag ikke erkjenner jødenes farlighet, han hadde fortjent å gå til grunne."
Lisbeth Larsen siterer Hitlers norske budbringere av Bjørn Westlie (side 136)
11:04, 9. desember 2013 Ingen har det som favoritt.
Aftenposten ble et propagandaorgan og "en servil, protysk avis som kjempet aktivt for Tysklands sak", hevder Camilla Wernersen, som har studert Aftenpostens forhold til pressedirektivene. Aftenposten ga i stor grad, og oftere enn de andre avisene, spalteplass til saker om "den nye tid" med positive overskrifter og tyskvennlig innhold. Avisen trykket ofte propagandamateriale ut over det som var beordret gjennom direktiver.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Bjørn Petter Westlie er en interessant forfatter. Han er iflg Wikipedia (født 23. juli 1949) en norsk journalist, forfatter og historiker med doktorgrad. Westlie er førstelektor ved OsloMet – storbyuniversitetet. Westlie er oppvokst på Majorstua i Oslo. Han har bakgrunn fra ml-bevegelsen, dette fordi han tok fullstendig avstand fra sin fars ståsted. Westlie var journalist i Klassekampen i 1977-1982.
Han disputerte for doktorgraden 24. september 2018 med avhandlingen NSB, krigsfangene og andre verdenskrig. Avhandlingen omhandler bl.a. NSBs bruk av sovjetiske krigsfanger til utbygging av jernbanelinjer i Norge.
Han arbeidet senere som journalist i avisa Dagens Næringsliv, hvor han en periode også var korrespondent i Stockholm.
Han har utgitt :
1988: I grenselandet : når forskning flytter grensen mellom liv og død.
1991: Maktens ansikt : et portrett av Jens Chr. Hauge – sammen med Alf Ole Ask.
1991: En gang var vi som vinden - samarbeid med Britt Karin Larsen
1995: Drømmen om det perfekte mennesket. Fra arvehygiene til genhygiene.
1996: Coming to Terms with the Past. Institute of the World Jewish Congress
2002: Oppgjør – I skyggen av Holocaust.
2008: Fars krig,
2008: Folkemordenes svarte bok (medforfatter)
2010: Norsk presses historie 1660-2010 (medforfatter)
2012: Hitlers norske budbringere
2013: Venstreekstremismen (medforfatter)
2015: Fangene som forsvant: NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen
2019: Det norske jødehatet - propaganda og presse under okkupasjonen
2022: Mørke år. Norge og jødene på 1930-tallet
2025: Mors valg
Bøkene nedenfor er de jeg har i mitt bibliotek
Andre utgaver
-
1.
-
2.
