Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er fjerde bind i fembindsverket Historien om Norge. Historien i dette bindet starter ved inngangen til vårt eget århundre. Herfra følger vi mennesker og begivenheter fram til 1950. Har litteraturliste, tidstavle og stikkordregister.
Omtale fra forlaget
Mai 1905: Fra nå av var ett klart: Regjeringsmedlemmene og stortingsrepresentantene kom til å stå skulder ved skulder i enda en merkesak for landet. Fra før hadde de vært enige og tro om dette ene: å gi landet egne konsuler. Nå føyde det seg et enstemmig krav til: å oppløse unionen med Sverige. En ny arbeidsdag starter ved inngangen til det 20. århundre. Herfra følger vi mennesker og begivenheter frem til 1950. Karsten Alnæs skildrer en nasjon i samling, splid og endring. Det handler om arbeiderbevegelse og verdenskrig, men viktigst er den mangefasetterte fortellingen om hvordan hverdagen forandret seg for vanlige folk i løpet av disse femti årene. En ny arbeidsdag (utgitt første gang 1999) er fjerde bind i verket HISTORIEN OM NORGE. De fem bindene dekker perioden fra istiden til i dag, og Alnæs har på en unik måte lykkes med å gjøre vår fortid og menneskene som befolket den, levende. Sagt om HISTORIEN OM NORGE: "... for den normalt historisk interesserte leser er den intet mindre enn en gullgruve." Kåre Valebrokk, Dagens Næringsliv "Med fargerik pensel og skarp penn løfter Karsen Alnæs igjen faktiske hendelser fram til spennende lesning ... et overflødighetshorn av illustrerende historier og kommenterende blikk." Arild Stubhaug, Dagbladet "Litt av en bragd å kunne fortelle om en fjern og fremmed tid på denne måten (...) Storartet!" Yngvar Ustvedt, Verdens Gang
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788205306523
EAN 9788205306523
Serie Historien om Norge. Bd. 1-5. Bindene selges også enkeltvis
Omtalt tid 1900-tallet
Omtalt sted Norge
Språk Bokmål
Sider 638
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Ingen overvintring er verre enn den i Norge", sa Rudi.
For en rekke garvete fangstmenn ... fristet selve livsmåten i
Arktis langt mer enn utsiktene til fortjeneste.
Disse karene vendte ryggen til den moderne tid, sivilisasjonen
og travelheten, og til materielle goder.
For dem utgjorde mørketiden, sprengkulden, letingen etter
fellene og vinterstormene en livsstil de elsket.
Kampen for å overleve brakte dem til kjernen i tilværelsen.
Henry Rudi sa: "Sansene ble skjerpet; livet i frisk, kald
luft vekket til live instinkter som en ikke visste slumret
i en, for de er døyvet av bråk og larm og uvedkommende ting."
Fangsfolkene var få, og nasjonaløkonomisk betydde ishavsfangsten
etter sel, rev og isbjørn ingenting. Men selve fangsteventyret,
lengselen mot villmarka og ensomheten, kampen mot elementene,
innsatsen med livet på spill under ekstreme forhold --
alt dette representerte en sivilisasjonskritikk som mange
nordmenn følte gyldigheten av.
Dette var kontrasten til det grå livet i byene, til trafikk og
biler. aviser og kontorer, skjemaer og faste klokkeslett,
og ikke minst til anonymiteten og kjedsomheten i et massesamfunn.
Polarlivet minnet nordmenn om hva det egentlige livet kunne
by på.
Dette førte til at beretningene fra polarstrøkene ble godt
lesestoff -- saftige historier fra ishavsmørket om kampen mot
isbjørn og storm levde på folkemunne, og ble gjengitt i aviser,
ukeblader og bøker. Ødemarksfortellinger, dagboksberetninger og
reportasjer fra isen gjorde overvintringene og polarjakten til
underholdning -- de representerte dagdrømmen som kunne virkelig-
gjøres, og som i alle fall ble virkeliggjort av de virkelige
heltene.
"Forfatteren het Vidkun Quisling"
15.september 1930 sto en merkelig artikkel i avisen Tidens Tegn.
Forfatteren het Vidkun Quisling,
artikkelen var den første i en serie, "Russland og vi".
Hver uke fulgte nye bidrag ... snart forelå samlingen i bokform. (..)
Boka handler om Russland, først og fremst om de sørgelige resultater
av mange års kommuniststyre.
Forfatteren drøfter også hva slags samfunn som vil oppstå dersom
Arbeiderpartiet greier å få gjennomført det sovjetiske system i Norge.
Ifølge [Hans Fr.] Dahl er Quislings analyse av .. forholdene i Russland
uten sidestykke om vi tar i betraktning at de er så tidlige som 1930,
Quisling innså hvilken sosial og økonomisk katastrofe som var under
utvikling på den russiske landsbygda.
..Forfatteren ble berømt, invitert til innflytelsesrike middagsselskaper
og etterspurt som valgtaler -- enda han ikke tilhørte noe parti.
( . . . )
Fulltekst kilder hos nb.no :
'Boken om Vidkun Quisling' (av partifolk, 1940)
'Russland og vi' av V.Quisling, 1930
av Karsten Alnes: 'Historien om Norge - En ny arbeidsdag', 1999