Besk, men også vittig beskrivelse av et land der hestene er de forstandige herskerne, mens en menneskeart, yahooene, er deres ufyselige og nokså unyttige underlegne. Men som i andre reisebeskrivelser blir Gulliver vel så klok på sitt eget land med sine dårlige sider, som korrupte politikere, kranglevorne advokater og inkompetente leger. Sant å si virker Hestenes land litt kjedelig med sin utopiske prektighet. Det er riktignok full likestilling mellom hingster og hopper, men ellers er det klar lagdeling mellom noen hester som er født som herrer, andre som tjenere.

Under oppholdet forvandles Gulliver selv til en underdanig tjener, som har store problemer med å assimilisere seg når han er vel hjemme i England.

Min utgave fra 1969 skal være den første på norsk og har fine illustrasjoner i tresnitt av Hans Gerhard Sørensen. Gyldendal ga ut en ny oversettelse av Carl Fredrik Engelstad allerede fire år etter med tittelen «En reise til houyhnhnm'ene» i Gullivers reiser.

Bøkene på denne lista dekker en periode i Vest-Europa på 300 år fra begynnelsen av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet. Mye har preg av framveksten av individualisme, rasjonalisme og samfunnskritikk. Forfatterne jeg har lest i det siste driver gjøn med det meste, men pakker gjerne - av forsiktighetshensyn - satiren sin inn i fantasifulle utopier, en tidlig form for science fiction. Men her er også bøker som innvarsler et mer humant, tolerant syn på tilværelsen. Forfatterne på 1700-tallet legger gjerne vekt på betydningen av et fantasi- og følelelsliv som ikke lar seg innordne strenge rasjonalitetspåbud. Med andre ord begynnelsen på romantikken.

Nederst på lista finnes en rekke faktabøker som jeg synes har vært nyttige for å se forfatterne og deres bøker i sammenheng med tiden de er skrevet i. Her får du også forklaringen på at det er temmelig tynt med med nordiske forfattere på leselisten min. Holberg og Wessel kommer kanskje med ved et seinere høve. (Skrevet 14.7.2019, redigert 18.2.2023).