Getto
av Øyvind Holen (forfatter).
Res publica 2021 E-bok
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Siden slutten av 1970-åra er flere bydeler i Oslo blitt omtalt som «innvandrergettoer», områder der man har fryktet «raseopptøyer» og «svenske tilstander». I dag brukes «getto» og «svenske tilstander» som samlebegrep for alt som er galt med innvandring, integrering og befolkningssammensetningen i store boligområder i flere norske byer. Men kan «getto» også være noe positivt? Ordet brukes både som forsvar og angrep, og det å vokse opp i en flerkulturell drabantby kan vel så ofte være en styrke som en svakhet. Øyvind Holen har skrevet en personlig fortelling om et begrep som ofte brukes bevisstløst i den politiske debatten. Getto er en engasjert og lettlest innføring i gettobegrepet og den norske drabantbyens historie Øyvind Holen (f. 1973) har skrevet flere bøker om drabantbyer, utenforskap og nærhistorie, som Hiphop-hoder, Groruddalen: En reiseskildring, Nye hiphophoder, samt tegneseriene Drabant vol. 1-3. Til daglig er han journalist i Dagens Næringsliv.
Bokdetaljer
Forlag Res publica
Utgivelsesår 2021
Format E-bok
ISBN13 9788282261487
EAN 9788282261487
Omtalt sted Norge
Språk Bokmål
Sider 247
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 5 1 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
I 1986 ville et slagsmål mellom fem voksne på Haugerud nyttårsaften neppe blitt mer enn en notis, det ville i alle fall ikke blitt ført som bevis på at noe var galt med hele det norske samfunnet. Men slik har beskrivelsen av drabantbyen endret seg på 2000-tallet: Alt fra steinkasting, hærverk og ran til hasjsalg, bilbranner og drap brukes til å skape en fortelling som skal vise at innvandringen er gått for langt, at vi er i ferd med å miste et Norge til muslimske innvandrere og «klansbaserte» ungdomsgjenger.
Den norske gettoen brukes som tankelek, retorisk poeng, politisk verktøy, skremselspropaganda og til og med som medalje på brystet til dolk som vil skryte av at de har vokst opp i landets tøffeste nabolag. Vi lengter etter en norsk getto. Vi trenger en norsk getto. Noe vi kan peke på , advare mot og ønske å rydde opp i. Gettoen’ er det skremmende stedet der de andre bor*
Castro er ikke bekymret for drabantbyungdom som trives i klasserommet, på biblioteket eller fotballbanen. Han bekymrer seg for mindretallet som flørter med rus og kriminalitet. Dynamikken er egentlig den samme om du blir kriminell eller kunstner, mener han: Det handler om å bli sett i et miljø der det er lett å bli usynlig i vrimmelen. Er du ikke skoleflink eller briljerer på fotballbanen, kan det være vanskelig å finne en lidenskap. Ett lite dytt eller snev av interesse fra en voksenperson kan sette deg inn på et kreativt spor, på samme måte som følelsen av å bli sett og belønnet av kriminelle også kan gi selvtillit. Utfordringen er at pengene du umiddelbart begynner å tjene som doplanger, kan for noen – især gutter – være mye mer fristende enn den mer abstrakte, krevende og lange veien ved å satse på for eksempel musikk. Kriminalitet er også en slags mestringsarena, gjengen et tilfluktsrom for ensom ungdom på jakt etter beskyttelse og vennskap.
Fargeblindhet er et privilegium bare hvite kan unne seg
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
16 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
