Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Ved å se Juleevangeliet og hendelser i Det nye testamente gjennom Josefs øyne, prøver forfatteren i denne fortellingen å tegne et bilde av Josef, og å si noe om hvem han var.
Omtale fra forlaget
"Så da Maria kom til ham en dag og sa at hun var med barn, skjønte ikke Josef helt hvordan det skulle ha gått til, men Maria så på ham med det store, alvorlige blikket sitt og sa at hun hadde ikke vært ham utro, hun hadde ikke krenket hans kjærlighet eller skjendet hans tillit på noen måte, men gravid det var hun." Ole Paus har i mange år reist rundt med forestillingen om Josef. Nå er historien endelig å finne mellom to permer.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788248908302
EAN 9788248908302
Språk Bokmål
Sider 53
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket...og de tre kongene ropte bare høyere og høyere mens de pekte og pekte og rakte frem underlige gaver til Maria og barnet, gaver som Josef ikke for sitt bare liv kunne forstå at et vettugt menneske kunne ha glede av: Gull, røkelse og myrra...
Selvfølgelig kom Josef til Himmelen.
Vårherre sto oppe i de gresskledde bakkene i Himmelriket da han så Josef gå inn gjennom perleporten. Og han ble litt betenkt da han så Josef komme. Selvfølgelig hadde han en selvskreven plass i Paradis, det var ikke det, men Vårherre hadde gruet seg litt til dette møtet, for han visste at han hadde et forklaringsproblem når det gjaldt Josef.
Vårherre bestemte seg for å hoppe i det og få det overstått like godt først som sist, så han gikk Josef i møte mens han sa: “Hei, Josef!”
“Hei selv,” svarte Josef.
“Er du sinna på meg?” spurte Vårherre.
“Sinna på deg?” spurte Josef forbauset. “Hva skulle jeg være sinna på deg for?”
“Vel, det er dette med Maria, du vet,” sa Vårherre.
“Maria? Hva er det med henne?” spurte Josef.
“Bare at livet med henne liksom ikke ble helt som du hadde tenkt deg, alt det der, ikke sant …”