Bokelskere.no

Selvfølgelig kom Josef til Himmelen.

Vårherre sto oppe i de gresskledde bakkene i Himmelriket da han så Josef gå inn gjennom perleporten. Og han ble litt betenkt da han så Josef komme. Selvfølgelig hadde han en selvskreven plass i Paradis, det var ikke det, men Vårherre hadde gruet seg litt til dette møtet, for han visste at han hadde et forklaringsproblem når det gjaldt Josef.

Vårherre bestemte seg for å hoppe i det og få det overstått like godt først som sist, så han gikk Josef i møte mens han sa: “Hei, Josef!”

“Hei selv,” svarte Josef.

“Er du sinna på meg?” spurte Vårherre.

“Sinna på deg?” spurte Josef forbauset. “Hva skulle jeg være sinna på deg for?”

“Vel, det er dette med Maria, du vet,” sa Vårherre.

“Maria? Hva er det med henne?” spurte Josef.

“Bare at livet med henne liksom ikke ble helt som du hadde tenkt deg, alt det der, ikke sant …”

...og de tre kongene ropte bare høyere og høyere mens de pekte og pekte og rakte frem underlige gaver til Maria og barnet, gaver som Josef ikke for sitt bare liv kunne forstå at et vettugt menneske kunne ha glede av: Gull, røkelse og myrra...